I Levekårsundersøkelsen 2015 fra Statistisk sentralbyrå oppgir 3,5 prosent av de spurte at de i løpet av det siste året hadde blitt utsatt for vold eller trusler om vold. Dette er en markant nedgang fra tidligere. De sju levekårsundersøkelsene fra 1983 til 2004 viste at det var en svært stabil andel av befolkningen som sa de hadde vært ofre for vold og trusler i Norge på rundt 5 prosent. Samtidig har antall anmeldte voldslovbrudd økt.
Politiets statistikk for 2019 viser at voldslovbrudd utgjorde 11 prosent av alle forbrytelser. Antall registrerte voldstilfeller lå lenge stabilt på rundt 20 000 i året, men i 2000 økte dette til 24 000. I 2019 ble det anmeldt 20 681 voldslovbrudd, og til sammen 38 013 tilfeller av vold og mishandling.
Økningen i antall anmeldelser kan skyldes økt tilbøyelighet til å anmelde vold, og at politiet registrerer flere tilfeller enn tidligere som vold. Det blir fra noen forskerhold hevdet at Levekårsundersøkelsen ikke fanger opp en tendens til økende vold i samfunnet. De mener at mange av dem som utøver vold og er voldsofre, ikke svarer på slike undersøkelser.
Det er de mindre alvorlige voldslovbruddene, det som går under betegnelsen kroppskrenkelser, som utgjør størstedelen av anmeldelsene. Antallet er rundt 12 000 i året. Grov kroppsskade utgjør en liten andel, i 2019 var det 303 anmeldelser. Antall drap lå lenge på rundt 40 i året, men gikk noe tilbake. Snittet de 10 årene fra 2009–2019 utgjorde 31,8 drap i året, med 28 drap i 2019. (Herunder ikke medregnet terrorangrepene 22. juli 2011).
Antall trusler økte sterkt på 1990-tallet og frem til 2001. Siden har det vært en viss nedgang. I 2019 ble det anmeldt rundt 9082 trusler, et fåtall gjaldt trusler med kniv og skytevåpen.
Antallet anmeldte voldtekter har økt betydelig fra 578 anmeldte voldtekter i 2000 til 2197 i 2019. Økningen kan skyldes at det blir flere voldtekter, men kan også være uttrykk for større vilje til å anmelde slike forhold, ifølge Kripos. Straffelovens definisjon av hva som er voldtekt er også endret og inkluderer flere situasjoner enn før. Økningen i antallet lovbrudd har skjedd samtidig som straffenivået er blitt vesentlig skjerpet – nær tredoblet -, så det er vanskelig å se noen sammenheng mellom strenge straffer og forhindring av lovbrudd.
Ifølge en undersøkelse fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (Den skjulte volden? En undersøkelse av Oslobefolkningens utsatthet for trusler, vold og seksuelle overgrep, publisert i 2004) svarte 16 prosent av de spurte kvinnene i et tilfeldig utvalg blant personer mellom 24 og 55 år i Oslo, at de hadde blitt truet eller tvunget til sex, utsatt for voldtekt eller voldtekstforsøk minst én gang etter fylte 16 år. 2 prosent av mennene svarte det samme. Flesteparten av overgrepene var utført av en person som offeret kjente.
Faren for å bli utsatt for vold har en klar sammenheng med alder. Andelen voldsofre er langt høyere blant de aller yngste enn blant de eldre – både for menn og kvinner. Av alle i aldersgruppen 16 til 24 år opplevde mer enn 7 prosent å bli utsatt for vold. For personer over 45 år er andelen bare 1 prosent ifølge Statistisk Sentralbyrå.
Menn blir oftest utsatt for vold på kveldstid og i helgene og ute på offentlige steder. Ifølge Sosial- og helsedirektoratet skjer 70 til 80 prosent av oppdagede voldsepisoder i forbindelse med at enten voldsutøveren eller offeret eller begge har drukket. Det skal ikke være alkohol alene som fører til vold, men situasjonen der man drikker alkohol.
Sannsynligheten for voldsepisoder på et utested skal avhenge av hva slags kunder som besøker stedet, hvor mye skjenking personalet tillater, og hvordan personalet mestrer konflikter.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.