Vold, fysisk eller psykisk overgrep for å tvinge gjennom sin vilje, eller for å få utløp for aggresjon. Justisdepartementet definerer vold som et uttrykk for grove krenkelser av grunnleggende menneskerettigheter som det er en offentlig oppgave å bekjempe.

I Levekårsundersøkelsen 2004 fra Statistisk Sentralbyrå oppgir 5,1 % av de spurte at de i løpet av det siste året hadde blitt utsatt for vold eller trusler om vold. De sju levekårsundersøkelsene fra 1983 til 2004 viser at det er en svært stabil andel av befolkningen som sier de har vært ofre for vold og trusler i Norge. Men antall anmeldte voldsforbrytelser har økt.

Politiets statistikk for 2005 viser at voldsforbrytelser utgjør 8,6 % av alle forbrytelser. Antall registrerte voldstilfeller lå lenge stabilt på rundt 20 000 i året, men i 2000 økte dette til 24 000. I 2005 ble det anmeldt 24 953 voldsforbrytelser.

Økningen i antall anmeldelser kan skyldes økt tilbøyelighet til å anmelde vold, og at politiet registrerer flere tilfeller enn tidligere som vold. Det blir fra noen forskerhold hevdet at Levekårsundersøkelsen ikke fanger opp en tendens til økende vold i samfunnet. De mener at mange av dem som utøver vold og er voldsofre, ikke svarer på slike undersøkelser.

Det er de mindre alvorlige voldslovbruddene, det som går under betegnelsen kroppskrenkelser, som utgjør størstedelen av anmeldelsene. Antallet er rundt 11 000 i året. Grov kroppsskade utgjør en liten andel. I 2005 var det 17 anmeldelser for vold med skytevåpen, og 256 anmeldelser for vold med kniv. Antall drap har lenge ligget på rundt 40 i året, men har gått noe tilbake de senere årene, og snittet de siste 10 årene fra 2004-2014 utgjør 30 drap i året med 27 drap i 2014. (Herunder ikke medregnet terrorangrepene 22. juli 2011).

Antall trusler økte sterkt på 1990-tallet og frem til 2001. Siden har det vært en viss nedgang. I 2005 ble det anmeldt rundt 7500 trusler, et fåtall gjaldt trusler med kniv og skytevåpen.

Antallet anmeldte voldtekter har økt betydelig fra 578 anmeldte voldtekter i 2000 til 1075 anmeldte forhold i 2011. Økningen kan skyldes at det blir flere voldtekter, men kan også være uttrykk for større vilje til å anmelde slike forhold, ifølge Kripos. Doblingen av antallet lovbrudd har skjedd samtidig som straffenivået er blitt vesentlig skjerpet, så det er vanskelig å se noen sammenheng mellom strenge straffer og forhindring av lovbrudd.

Ifølge en undersøkelse fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (Den skjulte volden? En undersøkelse av Oslobefolkningens utsatthet for trusler, vold og seksuelle overgrep, publisert i 2004) svarte 16 % av de spurte kvinnene i et tilfeldig utvalg blant personer mellom 24 og 55 år i Oslo, at de hadde blitt truet eller tvunget til sex, utsatt for voldtekt eller voldtekstforsøk minst én gang etter fylte 16 år. 2 % av mennene svarte det samme. Flesteparten av overgrepene var utført av en person som offeret kjente.

Faren for å bli utsatt for vold har en klar sammenheng med alder. Andelen voldsofre er langt høyere blant de aller yngste enn blant de eldre – både for menn og kvinner. Av alle i aldersgruppen 16 til 24 år opplevde mer enn 7 % å bli utsatt for vold. For personer over 45 år er andelen bare 1 % ifølge Statistisk Sentralbyrå.

Menn blir oftest utsatt for vold på kveldstid og i helgene og ute på offentlige steder. Ifølge Sosial- og helsedirektoratet skjer 70 til 80 % av oppdagede voldsepisoder i forbindelse med at enten voldsutøveren eller offeret eller begge har drukket. Det skal ikke være alkohol alene som fører til vold, men situasjonen der man drikker alkohol.

Sannsynligheten for voldsepisoder på et utested skal avhenge av hva slags kunder som besøker stedet, hvor mye skjenking personalet tillater, og hvordan personalet mestrer konflikter.

Det opereres gjerne med andre typer vold enn ren fysisk mishandling. Psykisk vold inkluderer det å skjelle ut noen, å true, å komme med sårende kritikk, å ignorere, ydmyke og fremsette uriktige anklager. Seksuell vold er en type seksuelt relatert atferd (uønsket berøring, påtvunget seksuell handling m.m.) som utføres for å kontrollere og krenke en annen. Andre typer kontrollerende atferd kan være å nekte ektefellen eller samboeren å arbeide eller å kontrollere hans eller hennes penger. Det kan også være å sette barna opp mot ham eller henne, komme med trusler, utvise dominerende atferd og isolere den andre.

Mye av volden som skjer på offentlige steder, blir ofte omtalt som blind vold, eller umotivert vold, det vil si at offeret blir angrepet helt tilfeldig.

I samfunn hvor det utøves sterk sosial kontroll med folks livsførsel, er voldelig avstraffelse et virkemiddel for å forhindre moralske avvik. Eksempler på vold som sosial handling er steining og æresdrap.

Vold blir også brukt mer systematisk som politisk virkemiddel, for eksempel tortur og voldelig undertrykking av opposisjonelle og frigjøringsbevegelser. Se politisk vold. Vold er også et middel i terrorisme. Se også krig.

Omfanget av vold mot dyr er ukjent. Dyreplageri er straffbart og reguleres i dyrevernloven. Ifølge Dyrevernalliansen blir det hvert år anmeldt 250–300 dyremishandlingssaker, det blir reist ca. 20 tiltaler og færre enn 15–20 personer blir dømt for dyremishandling. Se dyrevern (Dyrevernloven).

Politiet definerer vold i nære relasjoner som «vold eller trusler om vold overfor personer som er eller har vært gift eller som lever eller har levd i ekteskapslignende forhold. Det gjelder også søsken, barn, foreldre, besteforeldre og andre i rett opp- eller nedadstigende linje, samt adoptiv-, foster- og steforhold».

Kvinner opplever i større grad enn menn å bli utsatt for vold i nære relasjoner og på steder i sitt nærmiljø. Ifølge tall som Verdens helseorganisasjon benytter, blir én av tre kvinner i verden utsatt for vold og én av seks blir voldtatt. I Norge er det grunn til å tro at hyppigheten er lavere. Ifølge en landsdekkende undersøkelse om vold i parforhold som ble utført av Norsk institutt for by og regionsforskning i 2005, blir én av fire norske kvinner i løpet av livet utsatt for vold, én av ti blir utsatt for livstruende vold og én av ti blir utsatt for voldtekt. Hver femte mann har vært i forhold der det forekommer vold eller trusler om vold. En tredel av alle voldstilfeller skjer i eller ved boliger. 57 % av voldsofrene hadde barn ved siste voldshendelse, og nærmere 40 % av barna hadde sett foreldrene bruke vold mot hverandre.

Justisdepartementets måling av vold i 2005 tegner et lignende bilde: I den tilfeldig valgte uken målingen ble foretatt, var det over 1000 henvendelser fra kvinner som opplevde vold i nære relasjoner. Om lag 1500 barn var denne uken berørt av vold og trusler fra noen de har nære bånd til. Mange av dem var under skolealder. I nesten 85 % av sakene var utøveren en mann. I nesten halvparten av sakene var det tale om fysisk vold, mens trusler og andre former for psykiske overgrep forekom i to tredjedeler av sakene.

Myndighetene har fra 2006 økt oppmerksomheten mot denne typen kjønnsbasert vold, som også rammer barna. Flere departementer har gått sammen om en egen handlingsplan for å motvirke vold i nære relasjoner. Planen innebærer blant annet styrking av krisesentrene og det lokale helseapparatet, og åpning av nødtelefon for barn.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress gav i 2004 ut en rapport («Den skjulte volden») som viste at det i all hovedsak er menn som står bak vold både mot menn og kvinner. Betydelig flere menn enn kvinner var blitt truet eller påført vold av en fremmed person, mens kvinner i langt større utstrekning enn menn var ofre for vold utført av en partner eller tidligere partner.

Enkelte forskere mener at kvinner er mer voldelige mot partneren enn menn, og at mange menn lar være å ta igjen. Det fremholdes at de fleste menn som blir mishandlet lar være å fortelle det til noen, og at dette således er et fortiet og tabubelagt samfunnsproblem. Man mener at kvinners mishandling er mer utbredt når det gjelder de mildeste formene for vold, slik som kjefting, brøling, ydmyking og utskjelling. Men en undersøkelse fra NTNU viste at flere kvinner enn menn gikk til fysiske angrep på partneren. Da dreier det seg for eksempel om det å dytte, sparke og lugge.

En undersøkelse fra Statistisk Sentralbyrå om kriminalitet blant barn og unge, viste at mellom hver fjerde og hver femte 14- og 15-årig voldsutøver var jente. Men jenters utøvelse av vold skal synke med alderen.

Mishandling i familieforhold straffes strengere enn annen vold, og kan straffes med inntil 15 års fengsel i grove tilfeller etter straffeloven § 283.

Se også barnemishandling.

Vold er et stort samfunnsproblem, og på verdensbasis har det i flere tiår blitt forsket på hva som forårsaker vold. Noen forskere fokuserer på genetiske, biokjemiske eller fysiologiske årsaker til voldsadferd, mens andre vektlegger psykososiale miljøfaktorer. De sistnevnte mener at det er en sammenheng mellom det å ha opplevd vold selv og det å selv bli voldelig. De som utøver vold, har som regel vært utsatt for omsorgssvikt.

Det er uenighet om vold på film, dataspill og internett fører til at en person blir mer voldelig. Vold på fjernsyn blir ofte kritisert fordi det i stor grad er tilgjengelig også for barn. Man mener volden blir hverdagslig når den opptrer så ofte i mediene. Det påpekes at unge voldelige jenter tar etter filmhelter og lett kan bli påvirket av antisosiale filmheltinner som Uma Thurman i Kill Bill og Carrie-Anne Moss i Matrix-filmene. Jenter bruker hovedpersonene i en imagebygging av seg selv. I en rapport basert på dybdeintervjuer med 15 personer som har spilt Carmageddon, et bilspill som har blitt kritisert for mye vold, konkluderes det med at vold i dataspill er mindre skadelig enn filmvold. Dette skal blant annet skyldes at de som spiller dataspill i mindre grad identifiserer seg med karakterer og handling enn de som ser på film.

Enkelte ernæringsforskere mener det er sammenheng mellom feil ernæring og utøvelse av blind vold, at for eksempel uprovosert vold kan skyldes næringsfattig mat, lavt blodsukker, matvareallergi og eksponering for miljøgifter. Det vises blant annet til undersøkelser fra amerikanske ungdomsfengsler, der de innsatte ble mindre voldelige når de fikk et kosthold uten sukker, snacks og bearbeidede produkter.

Forskning viser også en klar sammenheng mellom alkoholinntak og vold, det gjelder både for offer og utøver. For eksempel viser det seg at en person er mer utsatt for blind vold hvis vedkommende er beruset.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.