Vold. Viggo Mortensen spiller hovedrollen i David Cronenberg-filmen A History of Violence (2005), som blant annet tar opp hvordan bruk av vold påvirker både offer, utøver og samfunnet rundt dem. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Vold er fysiske eller psykiske overgrep for å tvinge gjennom sin vilje, eller for å få utløp for aggresjon. Justisdepartementet definerer vold som et uttrykk for grove krenkelser av grunnleggende menneskerettigheter som det er en offentlig oppgave å bekjempe.
I Levekårsundersøkelsen 2015 fra Statistisk sentralbyrå oppgir 3,5 prosent av de spurte at de i løpet av det siste året hadde blitt utsatt for vold eller trusler om vold. Dette er en markant nedgang fra tidligere. De sju levekårsundersøkelsene fra 1983 til 2004 viste at det var en svært stabil andel av befolkningen som sa de hadde vært ofre for vold og trusler i Norge på rundt 5 prosent. Samtidig har antall anmeldte voldslovbrudd økt.
Politiets statistikk for 2019 viser at voldslovbrudd utgjorde 11 prosent av alle forbrytelser. Antall registrerte voldstilfeller lå lenge stabilt på rundt 20 000 i året, men i 2000 økte dette til 24 000. I 2019 ble det anmeldt 20 681 voldslovbrudd, og til sammen 38 013 tilfeller av vold og mishandling.
Økningen i antall anmeldelser kan skyldes økt tilbøyelighet til å anmelde vold, og at politiet registrerer flere tilfeller enn tidligere som vold. Det blir fra noen forskerhold hevdet at Levekårsundersøkelsen ikke fanger opp en tendens til økende vold i samfunnet. De mener at mange av dem som utøver vold og er voldsofre, ikke svarer på slike undersøkelser.
Det er de mindre alvorlige voldslovbruddene, det som går under betegnelsen kroppskrenkelser, som utgjør størstedelen av anmeldelsene. Antallet er rundt 12 000 i året. Grov kroppsskade utgjør en liten andel, i 2019 var det 303 anmeldelser. Antall drap lå lenge på rundt 40 i året, men gikk noe tilbake. Snittet de 10 årene fra 2009–2019 utgjorde 31,8 drap i året, med 28 drap i 2019. (Herunder ikke medregnet terrorangrepene 22. juli 2011).
Antall trusler økte sterkt på 1990-tallet og frem til 2001. Siden har det vært en viss nedgang. I 2019 ble det anmeldt rundt 9082 trusler, et fåtall gjaldt trusler med kniv og skytevåpen.
Antallet anmeldte voldtekter har økt betydelig fra 578 anmeldte voldtekter i 2000 til 2197 i 2019. Økningen kan skyldes at det blir flere voldtekter, men kan også være uttrykk for større vilje til å anmelde slike forhold, ifølge Kripos. Straffelovens definisjon av hva som er voldtekt er også endret og inkluderer flere situasjoner enn før. Økningen i antallet lovbrudd har skjedd samtidig som straffenivået er blitt vesentlig skjerpet – nær tredoblet -, så det er vanskelig å se noen sammenheng mellom strenge straffer og forhindring av lovbrudd.
Ifølge en undersøkelse fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (Den skjulte volden? En undersøkelse av Oslobefolkningens utsatthet for trusler, vold og seksuelle overgrep, publisert i 2004) svarte 16 prosent av de spurte kvinnene i et tilfeldig utvalg blant personer mellom 24 og 55 år i Oslo, at de hadde blitt truet eller tvunget til sex, utsatt for voldtekt eller voldtekstforsøk minst én gang etter fylte 16 år. 2 prosent av mennene svarte det samme. Flesteparten av overgrepene var utført av en person som offeret kjente.
Faren for å bli utsatt for vold har en klar sammenheng med alder. Andelen voldsofre er langt høyere blant de aller yngste enn blant de eldre – både for menn og kvinner. Av alle i aldersgruppen 16 til 24 år opplevde mer enn 7 prosent å bli utsatt for vold. For personer over 45 år er andelen bare 1 prosent ifølge Statistisk Sentralbyrå.
Menn blir oftest utsatt for vold på kveldstid og i helgene og ute på offentlige steder. Ifølge Sosial- og helsedirektoratet skjer 70 til 80 prosent av oppdagede voldsepisoder i forbindelse med at enten voldsutøveren eller offeret eller begge har drukket. Det skal ikke være alkohol alene som fører til vold, men situasjonen der man drikker alkohol.
Sannsynligheten for voldsepisoder på et utested skal avhenge av hva slags kunder som besøker stedet, hvor mye skjenking personalet tillater, og hvordan personalet mestrer konflikter.
Det opereres gjerne med andre typer vold enn ren fysisk mishandling. Psykisk vold inkluderer det å skjelle ut noen, å true, å komme med sårende kritikk, å ignorere, ydmyke og fremsette uriktige anklager. Seksuell vold er en type seksuelt relatert atferd (uønsket berøring, påtvunget seksuell handling med mer) som utføres for å kontrollere og krenke en annen. Andre typer kontrollerende atferd kan være å nekte ektefellen eller samboeren å arbeide eller å kontrollere hans eller hennes penger. Det kan også være å sette barna opp mot ham eller henne, komme med trusler, utvise dominerende atferd og isolere den andre.
Mye av volden som skjer på offentlige steder, blir ofte omtalt som blind vold, eller umotivert vold, det vil si at offeret blir angrepet helt tilfeldig, gjerne under påvirkning av rusmidler som svekker dømmekraften.
I samfunn hvor det utøves sterk sosial kontroll med folks livsførsel, er voldelig avstraffelse et virkemiddel for å forhindre moralske avvik. Eksempler på vold som sosial handling er steining og æresdrap.
Vold blir også brukt mer systematisk som politisk virkemiddel, for eksempel tortur og voldelig undertrykking av opposisjonelle og frigjøringsbevegelser. Se politisk vold. Vold er også et middel i terrorisme. Se også krig.
Omfanget av vold mot dyr er ukjent. Dyreplageri er straffbart og reguleres i dyrevernloven. Ifølge Dyrevernalliansen blir det hvert år anmeldt 250–300 dyremishandlingssaker, det blir reist ca. 20 tiltaler og færre enn 15–20 personer blir dømt for dyremishandling. Se dyrevern (Dyrevernloven).
Politiet og straffeloven definerer vold i nære relasjoner som «vold eller trusler om vold overfor personer som er eller har vært gift eller som lever eller har levd i ekteskapslignende forhold. Det gjelder også søsken, barn, foreldre, besteforeldre og andre i rett opp- eller nedadstigende linje, samt adoptiv-, foster- og steforhold».
Kvinner opplever i større grad enn menn å bli utsatt for vold i nære relasjoner og på steder i sitt nærmiljø. Ifølge tall som Verdens helseorganisasjon (WHO) benytter, blir én av tre kvinner i verden utsatt for vold og én av seks blir voldtatt. I Norge er det grunn til å tro at hyppigheten er lavere. Ifølge en landsdekkende undersøkelse om vold i parforhold som ble utført av Norsk institutt for by og regionsforskning i 2005, blir én av fire norske kvinner i løpet av livet utsatt for vold, én av ti blir utsatt for livstruende vold og én av ti blir utsatt for voldtekt. Hver femte mann har vært i forhold der det forekommer vold eller trusler om vold. En tredel av alle voldstilfeller skjer i eller ved boliger. 57 prosent av voldsofrene hadde barn ved siste voldshendelse, og nærmere 40 prosent av barna hadde sett foreldrene bruke vold mot hverandre.
Justisdepartementets måling av vold i 2005 tegner et lignende bilde: I den tilfeldig valgte uken målingen ble foretatt, var det over 1000 henvendelser fra kvinner som opplevde vold i nære relasjoner. Om lag 1500 barn var denne uken berørt av vold og trusler fra noen de har nære bånd til. Mange av dem var under skolealder. I nesten 85 prosent av sakene var utøveren en mann. I nesten halvparten av sakene var det tale om fysisk vold, mens trusler og andre former for psykiske overgrep forekom i to tredjedeler av sakene.
Myndighetene har fra 2006 økt oppmerksomheten mot denne typen kjønnsbasert vold, som også rammer barna. Flere departementer har gått sammen om en egen handlingsplan for å motvirke vold i nære relasjoner. Planen innebærer blant annet styrking av krisesentrene og det lokale helseapparatet, og åpning av nødtelefon for barn.
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress gav i 2004 ut en rapport («Den skjulte volden») som viste at det i all hovedsak er menn som står bak vold både mot menn og kvinner. Betydelig flere menn enn kvinner var blitt truet eller påført vold av en fremmed person, mens kvinner i langt større utstrekning enn menn var ofre for vold utført av en partner eller tidligere partner.
Enkelte forskere mener at kvinner er mer voldelige mot partneren enn menn, og at mange menn lar være å ta igjen. Det fremholdes at de fleste menn som blir mishandlet lar være å fortelle det til noen, og at dette således er et fortiet og tabubelagt samfunnsproblem. Man mener at kvinners mishandling er mer utbredt når det gjelder de mildeste formene for vold, slik som kjefting, brøling, ydmyking og utskjelling. Men en undersøkelse fra NTNU viste at flere kvinner enn menn gikk til fysiske angrep på partneren. Da dreier det seg for eksempel om det å dytte, sparke og lugge.
En undersøkelse fra Statistisk Sentralbyrå om kriminalitet blant barn og unge, viste at mellom hver fjerde og hver femte 14- og 15-årig voldsutøver var jente. Men jenters utøvelse av vold skal synke med alderen.
Mishandling i familieforhold straffes strengere enn annen vold, og kan straffes med inntil 15 års fengsel i grove tilfeller etter straffeloven § 283.
Se også barnemishandling.
Vold er et stort samfunnsproblem, og på verdensbasis har det i flere tiår blitt forsket på hva som forårsaker vold. Noen forskere fokuserer på genetiske, biokjemiske eller fysiologiske årsaker til voldsadferd, mens andre vektlegger psykososiale miljøfaktorer. De sistnevnte mener at det er en sammenheng mellom det å ha opplevd vold selv og det å selv bli voldelig. De som utøver vold, har ofte vært utsatt for omsorgssvikt.
Forskning viser også en klar sammenheng mellom alkoholinntak og vold, det gjelder både for offer og utøver. For eksempel viser det seg at en person er mer utsatt for blind vold hvis vedkommende er beruset.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.