Nasjon, betegnelse som brukes om

  1. en gruppe mennesker med en felles sosial og kulturell identitet,
  2. en statsdannelse og
  3. en stat som omfatter en gruppe med felles identitet.

Uttrykket «nasjon» var i utgangspunktet knyttet til grupper med felles opprinnelse og fødested. Begrepet kommer fra latinnatio, som betyr fødsel.

Senere delte betydningen seg i et nasjonsbegrep knyttet til kulturelle kjennetegn, særlig språk, og et mer subjektivt nasjonsbegrep, ut fra gjensidig tillit og en følelse av fellesskap, som også gjerne har et historisk-kulturelt grunnlag.

Dette fikk betydning for fremveksten av nasjonalisme som politisk bevegelse. Også nasjonalismen fikk ulikt grunnlag, hvorav et er mer objektivt/kulturelt, og et mer subjektivt/egendefinert.

Frem mot den franske revolusjon i 1789 ble nasjon i økende grad brukt om en gruppe som levde under felles lov og var representert av den samme lovgivende forsamling – en nasjonalforsamling. Slik ble betegnelsen koblet til det juridiske og til staten og er siden brukt på alle de tre nevnte måter.

I mellomkrigstiden ble det ofte talt om Tyskland som en nasjon, som da omfattet også tyskere boende utenfor Tysklands statsgrenser. Adolf Hitler ville samle alle tyskere innen den tyske stat. Det samme gjaldt Ungarn i samme periode.

Navnet De forente nasjoner (FN) viser at man forstår nasjon som stat.

I løpet av 1800-tallet, nasjonalismens århundre, ble det lagt vekt på at hver nasjon skulle danne en stat og hver stat være nasjonal. I løpet av 1800- og store deler av 1900-tallet ble nasjonalstaten i stigende grad den dominerende politiske enhet.

Fra siste tredjedel av 1900-tallet spiller nasjonalfølelsen fortsatt en sterk rolle i de etter-sovjetiske øst-europeiske statsdannelser. Dette førte blant annet til at Tsjekkoslovakia gikk i oppløsning og de selvstendige statene Tsjekkia og Slovakia ble etablert.

Mange områder i den gamle Sovjetunionen med et flertall av ikke-russere dannet delvis nasjonale stater, som Ukraina, Hviterussland, Moldova, Georgia, Armenia osv.

Det flernasjonale Jugoslavia er gått i oppløsning og de ulike nasjoner har forsøkt å danne egne nasjonale stater, men nasjonal blanding har skapt store konflikter, særlig i Bosnia-Hercegovina.

Samtidig med disse prosesser skjer det en «avnasjonalisering» av mange av de etablerte og velstående demokratiske statene. Betydelig innvandring gjør at de fleste vesteuropeiske land blir mer og mer flernasjonale, som USA, Canada og Australia lenge har vært.

Europeiske integrasjonsbestrebelser gjør endog at landene i Europa blir mindre viktige som statsdannelser. Rundt årtusenskiftet kan man altså si at nasjoner både får større og mindre betydning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.