Dynamitt, handelsnavn for en viktig gruppe formbare (plastiske) sprengstoffer som inneholder nitroglyserin. Nitroglyserin er et følsomt, flytende sprengstoff som er lite praktisk i bruk. I 1866 oppfant Alfred Nobel gurdynamitt ved å la nitroglyserin suges opp av porøs kiselgur. I moderne dynamitter unngås inaktive bestanddeler ved at nitroglyserinet bindes ved hjelp av en liten mengde nitrocellulose, som selv er et eksplosiv, til såkalt sprenggelatin eller sprenggummi.

Sprenggummi er vannbestandig og brukes bl.a. ved undervannssprengninger. Et billigere, men også svakere sprengstoff kalt gummidynamitt oppnås når sprenggelatin knas sammen med et brennbart stoff, f.eks. tremel, og opptil 60 % oksidasjonsmiddel, oftest ammoniumnitrat. Det tilsiktes fullstendig kjemisk omsetning (oksygenbalanse).

Frostfri dynamitt lar seg forme etter borhullet også i kaldt vær. Her er nitroglyserinet blandet opp med nitroglykol, som har lavere frysepunkt enn nitroglyserin, men ellers samme sprengtekniske egenskaper. Som kjennemerke tilsettes gummidynamitter gjerne et rødt fargestoff, dessuten stoffer som gjør at blandingen tåler vann bedre.

Dynamitt selges vanligvis innpakket i parafinert papir som sylindriske patroner (dynamittgubber). De bringes til detonasjon ved hjelp av en sprenghette (fenghette, knallperle). I mindre mengder kan dynamitt brenne (deflagrere) uten å detonere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.