Engasjementsregler, engelsk "rules of engagement" (RoE), er direktiver som gis av en kompetent myndighet for å regulere når militær makt kan anvendes, og hvilken type og grad av makt som kan anvendes i den aktuelle situasjonen. Engasjementsreglene sier også noe om hvilket nivå i den militære kommandokjeden som har tillatelse til å autorisere maktbruken. Hensikten med engasjementsregler er å sikre at væpnede styrker følger anvendelige rettsregler (etter folkeretten eller nasjonal rett) samt politiske og operasjonelle begrensninger for styrkenes opptreden i en konfliktsituasjon. Engasjementsregler er dermed et sentralt kommando- og kontrollverktøy.

Engasjementsregler fastsettes spesielt for hver operasjon, og består av generelle regler som kan anvendes i flere situasjoner. For eksempel vil regler for angrep ikke spesifisere våpentype eller metode, men presisere hvem som er lovlige mål og når dødelig makt kan anvendes. Valg av midler og metoder må da gjøres i overensstemmelse med anvendelige rettsregler og eventuelle operasjonsspesifikke prosedyrer. I tillegg vil det kunne være engasjementsregler som gir konkrete føringer på bruk av visse midler og metoder fordi disse er kontroversielle eller det foreligger spesielle hensyn. For eksempel kan det være egne begrensninger på bruk av tåregass og på hvem som kan autorisere slik bruk, eller på bruk av cyberangrep. I tillegg til engasjementsreglene vil det for den enkelte operasjon utvikles øvrige planer, ordrer og direktiver for operasjonen som blant annet gir ytterligere informasjon om hvordan engasjementsreglene skal tolkes og anvendes. Eksempler på slike er operasjonsprosedyrer for eskalering av maktbruk, fangebehandling og informasjonsinnhenting.

I Norge utarbeides engasjementsregler normalt av Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), med politisk og juridisk kontroll av Forsvarsdepartementet. Engasjementsreglene skal alltid være i samsvar med norsk rett og med Norges folkerettslige forpliktelser. Brudd på engasjementsregler vil kunne refses eller straffes som overtredelse eller unnlatelse av rettmessig ordre, eller som tjenesteforsømmelse, avhengig av omstendighetene (militære disiplinærlov § 1 og militær straffelov § 46 ). Dersom brudd på engasjementsreglene medfører overtredelse av andre straffebud, vil disse også kunne straffes. Soldater har en plikt til å følge ordre, men ikke dersom personen innså eller klarlig måtte ha innsett at utføringen av ordren ville medføre en rettstridig handling (militær straffelov § 24).

Dersom Norge deltar i en internasjonal operasjon, typisk en NATO-operasjon, gjelder egne engasjementsregler utarbeidet av NATO. I noen tilfeller vil Norge ha egne nasjonale engasjementsregler i tillegg, og disse vil da ha forrang dersom det er motstrid. I tillegg kan stater pålegge begrensninger, engelsk «caveats», for bruken av styrker overgitt til en internasjonal operasjon. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.