Jihad, oversettes gjerne som 'hellig krig', men ordet har flere betydninger i islams trosliv. I Koranen betegner jihad dels fredelig innsats for islams sak (jamfør sure 16,126) og dels krigføring eller væpnet forsvar av islamsk territorium.

I de tidlige surene (kapitlene) i Koranen oppfordres de troende til forsvarskrig; i surene fra Medina-tiden (etter 622) oppfordres de også til angrepskrig for å utrydde all vantro.

Ifølge en hadith-tekst (tradisjon om Muhammad) skal Muhammad ha sagt at den troende skal føre to former for hellig krig: «den store jihad», som er menneskets indre kamp mot sine onde tilbøyeligheter, og «den lille jihad», som innebærer væpnet kamp eller krig for å utvide territoriet der islams lover gjelder. Profeten skal ha kommet med en rekke uttalelser om «den lille jihad» som tidlig i historien ble samlet og nedtegnet.

Med utgangspunkt i skrift og tradisjon utarbeidet de rettslærde den klassiske doktrinen om jihad og de regler som gjelder for krigføring. Jihad er en plikt som pålegges samfunnet, og avgrenses på denne måten fra de religiøse pliktene som pålegges hver enkelt muslim.

Gjennom historien har det vært fremsatt ulike synspunkter på doktrinen om hellig krig; enkelte rettslærde aksepterer bare forsvarskrig. I prinsippet tillates ikke krig mellom muslimer. Blant muslimske ekstremister etter 1970 blir jihad imidlertid sett på som en individuell plikt på linje med faste og bønn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.