Jihadisme, voldelig retning innen islamisme tuftet på væpnet kamp i form av hellig krig (jihad) for å innføre islamistisk styresett lokalt og et kalifat globalt. Jihadistiske grupper har vokst fram i flere land, og er særlig knyttet til den puritanske salafistiske skole innen sunni-retningen av islam. Retningen omtales derfor av og til som salafistisk jihadisme.

Jihadister kjemper dels mot lokale regimer for å etablere islamske stater; dels engasjerer de seg i det som omtales som global jihadisme. Den globale jihadismen retter seg mot USA og Israel, som jihadistene gjerne definerer som én og samme fiende.

Jihadistgrupper er kjent for sin bruk av terror og andre former for vold, og flere er definert som terrorgrupper, blant annet av EU og USA. Samtidig som de forfekter en konservativ form for islam utnytter jihadistene moderne kommunikasjonsmidler i sin propaganda.

Jihad har vært ført siden islam ble til, og vokste ut fra Den arabiske halvøy på 600-tallet. Jihadisme i moderne betydning oppstod under krigen i Afghanistan på 1980-tallet. Krigen tiltrakk seg et stort antall muslimske fremmedkrigere som kom for å assistere lokale mujahedin i kampen mot sovjetisk okkupasjon.

Den palestinske ideologen Abdullah Azzam, som var med å organisere arabernes innsats i denne perioden, regnes som jihadismens grunnlegger. Azzam hevdet at det er alle muslimers plikt å delta i jihad for å forsvare muslimske land. Azzam menta at jihad var en individuall plikt, i motsetning til klassiske tolkninger som beskriver jihad som en kollektiv plikt.

Jihadismen finner også ideologisk forankring og inspirasjon i den egyptiske filosofen Sayyid Qutbs forfekting av jihad ikke bare for å forsvare muslimer og islamsk land, men som et offensivt middel – som opprør mot interne og eksterne fiender. Denne tilnærmingen er knyttet til det politisk-religiøse begrepet jahiliyya, som et barbarisk, korrumpert samfunn i konflikt med islam. Qutbs tekster ble senere brukt av egyptiske terrorgrupper for å rettferdiggjøre revolusjonær kamp mot muslimske regimer.

På 1990-tallet spredte jihadismen seg til flere land, særlig i Midtøsten og Nord-Afrika, og kom til utløp i form av både opprørskriger og rene terroranslag. De mest kjente konfliktene der jihadister var involvert på 1990-tallet er borgerkrigen i Algerie, krigene i Bosnia og  Tsjetsjenia, og gruppen al-Jama'a al-Islamiyyas terrorkampanje i Egypt, som blant annet rettet seg mot vestlige turister.

På 1990-tallet startet også al-Qaida sin globale terrorkampanje. Al-Qaida-lederen Osama bin Laden erklærte krig mot USA i et kommuniké publisert i den London-baserte avisen al-Quds al-Arabi 23. februar 1998. Al-Qaidas første internasjonale terroraksjon var bombeangrepene på de amerikanske ambassadene i Nairobi og Dar es-Salaam den 7. august 1998. De ble etterfulgt av selvmordsangrepet på det amerikanske krigsskipet USS Cole i Adenbukta den 12. oktober 2000.

Av særlig betydning for utbredelsen av jihadisme etter 2001 var al-Qaidas terrorangrep mot USA den 11. september 2001 og sunnienes motstandskamp mot den USA-ledede okkupasjonen av Irak fra 2003. Senere har særlig opprøret mot det sjia-dominerte regimet i Irak og borgerkrigen i Syria gitt næring til jihadismen i Midtøsten, herunder framveksten av Den islamske stat (IS).

Fra 2001 ble også USAs allierte i Vest-Europa et mål for globale jihadister. Jihadister sto bak Madrid-bombene i 2004 der 191 mennesker ble drept, og London-bombene i 2005 der 52 ble drept. I påfølgende år ble et større antall terrorplaner avverget. De fleste av disse planene var knyttet til al-Qaida og al-Qaidas sympatisører i Europa.

I 2015 begynte også Den islamske stat (IS) å ta bruk internasjonal terror mot Europa. Den 13. november angrep et IS-tilknyttet nettverk flere mål i Paris, der til sammen 129 personer ble drept. IS beskrev angrepet som hevn for Frankrikes militære engasjement i Syria.

Til tross for disse høyprofil-aksjonene i Vesten, er de fleste jihadistgrupper i dag mest opptatt av kamp mot lokale regimer, og blir ofte involvert i kamper mellom muslimer, særlig i Irak etter 2003 og Syria etter 2011, og før det i borgerkrigen i Algerie på 1990-tallet. Angrep på andre muslimer regnes som kontroversielt, også innenfor jihadismen, og har gjennom historien ført til dype splittelser i bevegelsen. 

  • Nesser, Petter (2015): Islamist terrorism in Europe: A History. Hurst.
  • Filiu, Jean-Pierre (2015): From Deep State to Islamic State: The Arab Counter-Revolution and its Jihadi Legacy. Hurst.
  • Scheuer, Michael (2011): Osama bin Laden. Oxford.
  • Hegghammer, Thomas (2010): Jihad in Saudi Arabia: Violence and Pan-Islamism since 1979. Cambridge.
  • Meijer, Roel, ed. (2009): Global Salafism: Islam's New Religious Movement. Hurst.
  • Lawrence Wright (2006). The Looming Tower: Al-Qaeda and the Road to 9/11. Vintage Books.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.