Radikal, radikalisme, i politikk, religion, kunst og liknende betegnelse på en tilnærmingsmåte som krever grunnleggende og, som regel, raske endringer av etablerte forhold.

En som er radikal, tenderer altså mot å være revolusjonær. Motsetningen til radikal er dermed konservativ, det å gå inn for en stykkevis og forsiktig endring, basert på det bestående.

Uttrykket radikalisme brukes imidlertid ofte på en nokså utvannet måte, nemlig om en oppfatning som innebærer litt raskere gradvis endring enn det konservative oppfatninger gjør.

Personer og grupper som kaller seg radikale er også ofte betinget radikale, eller om man vil, potensielt konservative: de kan ønske en grunnleggende endring av eksisterende forhold, men insistere på at den nye ordenen skal komme for å bli. Både kommunister og fascister kan slik sees på som betinget radikale.

Uttrykket radikalere oppstod i Storbritannia i årene etter Napoleonskrigene, og ble brukt om de ytterliggående tilhengere av en demokratiserende parlamentsreform i 1832.

I Frankrike ble Georges Clemenceaus venstreparti etter 1880 kalt radikalt.

Johan Sverdrup og hans tilhengere i Norge ble av de konservative forsvarere av embetsmannsregimet kalt radikale.

I de fleste vestlige samfunn kom i de første 30 år etter andre verdenskrig den politiske systemkritikk fra venstre, fra sosialister og kommunister. Målet for kritikken var først og fremst kapitalismen. Uttrykket radikal ble derfor i denne perioden nesten ensbetydende med venstreorientert.

I løpet av den siste fjerdedelen av det tjuende århundret fikk systemkritikken et videre siktemål, og retter seg til dels mot mange sider ved det moderne samfunn.

Kritikken springer ut av bekymringen over de raske endringene og hvilke virkninger de har på miljø, på lokale tradisjoner og lokalt og nasjonalt særpreg og på humanistiske verdier.

Kritikken kommer til dels fra personer og grupperinger som har sett på seg selv som venstreorienterte, men også fra visse grupper av nykonservative, mens det tradisjonelle høyre og store deler av sosialdemokratiet er blitt de fremste talsmenn for de endringer som preger det moderne samfunn: internasjonaliseringen, teknologiseringen og kommersialiseringen.

Uttrykket radikal blir derfor sjeldnere brukt enn før: I en del henseender er det blitt radikalt å være konservativ (mot de dominerende endringstendenser) og konservativt å være radikal (for endringstendensene).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.