Irgun Zvai Leumi (IZL eller Etzel); jødisk paramilitær undergrunnsorganisasjon aktiv i kampen for opprettelsen av Israel, etablert i 1931 etter en splittelse i Haganah. Denne skyldtes uenighet om den militære strategien overfor arabiske angrep mot det jødiske samfunn i Palestina, etter opptøyene i 1929. Irgun gikk inn for en mer direkte, offensiv holdning med gjengjeldelsesangrep, mens Haganah sto for tilbakeholdenhet og selvforsvar.

Mens Haganah var forankret på venstresiden av sionismen, var Irgun knyttet til høyresiden og de nasjonalistiske revisjonistene, som ville kjempe en væpnet kamp for å opprette en jødisk stat i hele det opprinnelige mandatområdet Palestina, det vil si på begge sider av Jordanelva. Irgun var dermed i opposisjon til den sionistiske ledelsen i Palestina, og underkastet seg ikke dennes politikk.

Irgun bygde seg først opp i Tel Aviv og Haifa, hvoretter Haganahs avdeling i Safad sluttet seg til gruppen, som deretter etablerte tilstedeværelse i en rekke jødiske bosettinger. Irgun engasjerte seg i kamp mot det arabiske opprøret (1936–39), og rettet angrep både mot militære og sivile arabiske mål. En stor del av kapasiteten ble imidlertid brukt til beskyttelse av jødiske mål. Organisasjonen tok i bruk terrorisme i kamp mot det britiske mandatstyret, og ble av dette ansett som en terrororganisasjon. Hele den øverste ledelsen ble arrestert av britene i august 1939. Etter en avstemning om organisasjonens framtid i 1937 kom det til en splittelse, hvor om lag halvparten av medlemmene gikk over til Haganah.

Ved utbruddet av andre verdenskrig innstilte organisasjonen kampen mot britene, og flere Irgun-soldater sluttet seg til den allierte krigsinnsatsen. Blant dem var Irguns militære leder David Raziel, som ble drept i en britisk kommandoaksjon i Irak i 1941. Beslutningen om å slutte seg til britene mot Nazi-Tyskland førte til en avskalling, hvor medlemmer av Irgun, under ledelse av Avraham Stern, gikk ut og etablerte Lehi i juli 1940; disse søkte på sin side samarbeid med nazistene mot Storbritannia som en felles fiende. Irgun deltok, før, under og etter andre verdenskrig, i smugling av jødiske immigranter til Palestina.

Fra november 1943 ble Israels statsminister Menachem Begin Irguns øverstkommanderende, og 1. januar 1944 igangsatte Irgun et opprør mot det britiske styret i Palestina, og beskyldte Storbritannia for å forråde det jødiske folk. Organisasjonen gjenopptok dermed den væpnede kampen for en selvstendig jødisk stat, og gjennomførte en rekke sabotasjeaksjoner mot britiske mål, hovedsakelig i Palestina, men også i Europa.

Etter at soldater fra Lehi myrdet den britiske minister for Midtøsten, Lord Moyne, i Kairo, Egypt i november 1944, bisto Haganah de britiske styrkene med å finne og fange medlemmer fra Irgun, hvorav flere ble deportert til Eritrea. Denne forfølgelsen, under den såkalte Sezon – perioden med forfølgelse av Irgun, 1944–45 – truet med å skape borgerkrig i det jødiske samfunnet i Palestina.

Deretter gikk Irgun sammen med Haganah og Lehi i Den jødiske motstandsbevegelsen (Jewish Resistance Movement), for sammen å drive britene ut. Etter krigen gjenopptok Irgun den væpnede kampen mot mandatstyret, og gjennomførte 26. juli 1946 et av sine best kjente anslag da de plasserte en bombe i det britiske hovedkvarteret i Kong David-hotellet i Jerusalem, der 91 mennesker ble drept. Haganah motsatte seg denne aksjonen, som endte det formaliserte samarbeidet mellom de jødiske motstandsgruppene. Irgun og Lehi videreutviklet et tett samarbeid seg imellom. Irgun gjennomførte flere aksjoner mot britiske mål som førte til en voldsspiral, og til at begge parter tok i bruk både tortur og henrettelser. I oktober 1946 sprengte Irgun den britiske ambassaden i Roma, Italia.

Mot slutten av mandatperioden styrket Irgun sin militære kapasitet, og trappet opp sin innsats som svar på FNs delingsplan, som organisasjonen, i motsetning til den sionistiske ledelsen i Palestina, avviste. Irgun var aktivt med i kampene mot arabiske styrker under den påfølgende Palestina-krigen i 1947–48. Irgun ble da kjent særlig for å ha ledet angrepet som førte til massakre i den arabiske landsbyen Deir Yassin, samt for dets sentrale rolle i erobringen av den største arabiske byen, Jaffa.

Etter at staten Israel ble opprettet 14. mai 1948 ble et regulært israelsk forsvar, Israel Defence Forces (IDF), etablert. Irgun gikk inn i dette, og ble oppløst 1. juni. Organisasjonen hadde da, ifølge egne oppgaver, rundt 5000 medlemmer. Irgun-enheter i Jerusalem fortsatte en tid å eksistere, men ble tvangsoppløst av israelske myndigheter 20. september, i kjølvannet av drapet på FN-mekleren Folke Bernadotte, som ble myrdet av medlemmer av Lehi. Forut for dette hadde det kommet til væpnet sammenstøt mellom Irgun og IDF, da den israelske regjering angrep skipet Altalena, som Irgun brukte i et forsøk på å smugle våpen inn i Israel, tiltenkt sine medlemmer i Jerusalem. Skipet ble senket utenfor Tel Aviv, og 19 soldater mistet livet i det væpnede sammenstøtet.

Framtredende Irgun-medlemmer fortsatte å gjøre sin innflytelse gjeldende i israelsk politikk, framfor alt gjennom det høyreorienterte, nasjonalistiske partiet Herut og senere i koalisjonen Likud.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.