Energibærer, betegnelse på materialer som i en kjemisk reaksjon frigjør energi til bruk et annet sted  eller på et senere tidspunkt (energilagringsmaterialer). En elektrisk strøm og et variabelt magnetfelt kan også sies å være energibærere. Det samme er forskjellig typer elektromagnetisk stråling.

Et eksempel er hydrogengass  som reagerer med oksygengass i en spontan prosess:

2H2(g) + O2(g) → 2H2O(l) ΔH = -571,6 kJ/mol ved 25 oC

I reaksjonen brytes bindingene mellom H-atomene og O-atomene, og det krever energi. Det dannes så sterkere bindinger mellom H-atomene og O-atomene i vannmolekylene og da frigjøres energi. Rene metaller som blir oksidert frigjør også energi og kan brukes som energibærere.

De mest alminnelige energibærere i dag er hydrokarboner, der energi er lagret i karbon-karbon- og karbon-hydrogen-bindinger. Ved forbrenning i et oljefyringsanlegg eller i en bilmotor frigjøres energi ved reaksjon med oksygen under dannelse av vann og karbondioksid. I oljefyringsanlegget frigjøres energien som varme – fysikk mens i bilmotoren overføres noe av energien til arbeid – fysikk.

I et batteri foregår en redoksreaksjon som frigjør elektroner og det skapes en spenningsforskjell mellom elektrodene slik at en elektrisk strøm genereres i en ytre leder. Strømmen kan brukes til å utføre arbeid eller skape varme et annet sted.

I en induksjonkomfyr er det en spole under kokeplatene. Når det går strøm i spolen genereres et magnetfelt som induserer en strøm i en kjele av jern på platen som gjør at temperaturen i kjelen stiger. Så her overføres energien av et variabelt magnetfelt.

Energien fra solen kommer til jorden i form av elektromagnetisk stråling (og partikler). I en mikrobølgeovn varmes maten av mikrobølger og i en stekeovn av infrarød stråling.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.