Opparbeiding, reprosessering, prosess som behandler brukt kjernefysisk brensel fra en fisjonsreaktor ved å separere gjenværende spaltbart materiale fra det brukte brenselet. Opparbeidingen skjer med kjemiske metoder og tar sikte på å gjenvinne ubrukt uran og nydannet plutonium for senere bruk. Dessuten bidrar opparbeidingen til at volumet av høyaktivt avfall (se radioaktivt avfall) reduseres og til at avfallets komponenter kan håndteres separat med tanke på destruering og lagring.

Opprinnelig var hensikten å utvinne plutonium med sikte på produksjon av kjernefysiske våpen (plutoniumbomber). Nå som kjernereaktorer i overveiende grad brukes for sivile formål blir opparbeidet plutonium brukt til fremstilling av MOX-brensel for bruk i termiske reaktorer.

Opparbeidet uran kan også gjenbrukes som brensel, men dette er kostbart og således bare aktuelt når prisen på uran er høy.

Til tross for de fordeler som opparbeiding av kjernebrensel har når det gjelder energiutnyttelse og avfallshåndtering, er prosessen omstridt. Dette skyldes både mulige komplikasjoner i forbindelse med håndteringen av det opparbeidede avfallet og økt fare for spredning av kjernefysisk materiale. Dessuten er kostnadene høye sammenlignet med engangsbruk av brenselet uten etterfølgende opparbeiding.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.