Den sterke satsingen på kjernekraft har i mange år vært et kontroversielt tema i Sverige, særlig etter ulykken ved Three Mile Island i USA. En folkeavstemning om kjernekraftens fremtid i Sverige resulterte i at den svenske Riksdagen i 1980 bestemte at ingen nye kjernekraftverk skulle oppføres, og at kjernekraften skulle fases ut innen 2010. Tsjernobyl-ulykken i 1986 økte presset på å avvikle kjernekraften ytterligere og i 1988 bestemte regjeringen at utfasingen skulle starte i 1995. Denne beslutningen ble imidlertid omgjort i 1991, blant annet etter press fra fagforeningene. I 1995 konkluderte en energikommisjon med at en fullstendig utfasing av kjernekraft i 2010 ville være økonomisk og miljømessig umulig å gjennomføre, men åpnet samtidig for at én enhet kunne stenges fra 1998. Dette resulterte i en beslutning om å stenge de to reaktorene ved Barsebäck kraftverk. Stengningen ble iverksatt i 1999 (Barsebäck 1) og 2005 (Barsebäck 2). Kraftverket ligger bare 30 km fra København og var av den grunn i lang tid gjenstand for bekymring hos de danske myndigheter. Samtidig med beslutningen om å legge ned Barsebäck fikk de 10 andre reaktorene anledning til å fortsette driften ut reaktorenes levetid, det vil si i cirka 40 år, men uten at det ble satt noe konkret tidspunkt for når utfasingen skulle være gjennomført.
Stengningen av Barsebäck 1 & 2 resulterte i et frafall av landets samlede produksjonskapasitet på 1 200 MW. Etter 2008 er dette i stor grad kompensert ved gjennomførte kapasitetsøkninger på de gjenværende kjernekraftverkene. Vedtaket om å avvikle kjernekraften er nå i praksis omgjort, og i 2010 åpnet Riksdagen for at eksisterende kraftverk kunne erstattes med nye kraftverk. Landets ambisiøse mål innen klimapolitikk, blant annet at landet skal bli karbonnøytralt innen 2050, spilte i denne forbindelse en viktig rolle.
De svenske kjernekraftverkene har imidlertid de senere årene møtt på økonomiske vanskeligheter. Kombinasjonen av lave kraftpriser i det nordiske kraftmarkedet, nye sikkerhetskrav og den omstridte og etter hvert svært høye særskatt som pålegges svenske kjernekraftverk (se neste avsnitt), har ført til at flere eiere nå vurderer å stenge ned flere av sine reaktorer framfor å rehabilitere dem. I Oskarshamn kraftverk ble driften av reaktor 2 stengt i 2015 som vil bli etterfulgt av reaktor 1 i 2017. I Ringhals kraftverk skal reaktor 1 og 2 stenges ned i henholdsvis 2020 og 2019.
Den svenske regjeringen har siden slutten av 1990-tallet ilagt kjernekraftverkene en særskilt effektskatt som beregnes på grunnlag av kraftverkenes produksjonsevne. Den ble opprinnelig satt til SEK 5514/MWt per måned som, avhengig av hva som faktisk produseres, utgjør mellom 2,8 og 3,0 svenske øre/kWh. Avgiften er senere økt ved flere anledninger, og senest i 2014 foreslo den svenske regjeringen å øke avgiften til SEK 14 770/MWt per måned som i praksis vil utgjøre rundt 7 øre per produsert kWh. Denne avgiften vil øke kraftselskapenes driftkostnader med nesten en tredjedel. Den svenske kjernekraftindustrien protesterte og pekte på at avgiften er konkurransevridende og vil lede til at kjernekraftverkene blir ulønnsomme å drifte. Etter en lang prosess, blant annet i det svenske rettsapparatet, ble det i 2016 oppnådd enighet med de største politiske partiene om å fase ut kjernekraftskatten innen 2019.
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.