Kjernekraft i Sverige

Sverige var tidlig ute med å ta i bruk kjerneenergi. Den første forskningsreaktoren ble bygd i 1954. I løpet av 1970-tallet ble 6 kommersielle kjernereaktorer satt i drift, etterfulgt av 6 nye reaktorer frem mot 1985. Fem av reaktorene er nå stengt og lagt ned for godt. De gjenværende reaktorene er fordelt på 3 kraftverk: Ringhals, Forsmark og Oskarshamn.

Den sterke satsingen på kjernekraft har i mange år vært et kontroversielt tema i Sverige, særlig etter ulykken ved Three Mile Island i USA. En folkeavstemning om kjernekraftens fremtid i Sverige resulterte i at den svenske Riksdagen i 1980 bestemte at ingen nye kjernekraftverk skulle oppføres, og at kjernekraften skulle fases ut innen 2010. Tsjernobyl-ulykken i 1986 økte presset på å avvikle kjernekraften ytterligere og i 1988 bestemte regjeringen at utfasingen skulle starte i 1995. Denne beslutningen ble imidlertid omgjort i 1991, blant annet etter press fra fagforeningene. I 1995 konkluderte en energikommisjon med at en fullstendig utfasing av kjernekraft i 2010 ville være økonomisk og miljømessig umulig å gjennomføre, men åpnet samtidig for at én enhet kunne stenges fra 1998. Dette resulterte i en beslutning om å stenge de to reaktorene ved Barsebäck kraftverk. Stengningen ble iverksatt i 1999 (Barsebäck 1) og 2005 (Barsebäck 2). Kraftverket ligger bare 30 km fra København og var av den grunn i lang tid gjenstand for bekymring hos de danske myndigheter. Samtidig med beslutningen om å legge ned Barsebäck fikk de 10 andre reaktorene anledning til å fortsette driften ut reaktorenes levetid, det vil si i cirka 40 år, men uten at det ble satt noe konkret tidspunkt for når utfasingen skulle være gjennomført.

Stengningen av Barsebäck 1 & 2 resulterte i et frafall av landets samlede produksjonskapasitet på 1 200 MW. Etter 2008 er dette i stor grad kompensert ved gjennomførte kapasitetsøkninger på de gjenværende kjernekraftverkene. Vedtaket om å avvikle kjernekraften er nå i praksis omgjort, og i 2010 åpnet Riksdagen for at eksisterende kraftverk kunne erstattes med nye kraftverk. Landets ambisiøse mål innen klimapolitikk, blant annet at landet skal bli karbonnøytralt innen 2050, spilte i denne forbindelse en viktig rolle.

De svenske kjernekraftverkene har imidlertid de senere årene møtt på økonomiske vanskeligheter. Kombinasjonen av lave kraftpriser i det nordiske kraftmarkedet, nye sikkerhetskrav og den omstridte og etter hvert svært høye særskatt som pålegges svenske kjernekraftverk (se neste avsnitt), førte til at flere eiere besluttet å stenge de minst lønnsomme reaktorene, framfor å rehabilitere dem. I Oskarshamn kraftverk ble driften av reaktor 2 stengt i 2015 og etterfulgt av reaktor 2 i 2017. I Ringhals kraftverk skal reaktor 1 og 2 stenges ned i henholdsvis 2020 og 2019.

I opinionen har det imidlertid skjedd en endring ved at flere meningsmålinger nå viser at det kun er et mindretall som ønsker å avvikle kjernekraften. I en meningsmåling gjennomført av det svenske meningsmålingsinstituttet Novis i 2013 svarte 38 prosent at de fortsatt var for å bruke kjerneenergi samt erstatte eldre reaktorer med nye, 30 prosent ønsket å videreføre bruken av eksisterende reaktorer, mens kun 24 prosent ønsket en utfasing av reaktorene.

Sverige har utarbeidet konkrete planer for håndtering av det radioaktive avfallet fra reaktorene. Produsentene er pålagt å betale en avgift til et fond som administreres av svenske myndigheter. Fondet skal dekke alle utgifter knyttet til sluttforvaring av avfallet og til nedlegging av kraftverkene.

Etter å ha vurdert ulike alternativer for sluttforvaring av det radioaktive avfallet, har en nå bestemt seg for å etablere et underjordisk lager ved Asphällsfjärden nær Forsmark kraftverk. Daganlegget skal ligge i Söderviken. Gunstige geologiske forhold har vært bestemmende for valg av sted. Lageret vil ligge i et 1,9 milliarder år gammelt granittfelt, i en dybde på 500 meter og ha en kapasitet på 12 000 tonn avfall. Planene for anlegget er nå klare og i påvente av en endelig godkjenning fra de svenske myndigheter er det ventet at arbeidet med lageret vil starte opp i 2020.

• kjernekraft
• kjernekraft i verden