Luftforurensning, fremmedstoffer i luften som kan virke på menneskers helse og trivsel, eller er til skade for klima, dyr, planter, materialer eller andre deler av omgivelsene. Luftforurensende stoffer er gasser, dråper eller faste partikler, og består av ulike kjemiske forbindelser (se tabell).

Utslipp av forurensende stoffer til luft kan ha lokale, regionale og globale skadevirkninger.

  • Lokale effekter er særlig de virkninger en rekke stoffer har på menneskers helse. Disse problemene er ofte knyttet til byer og tettsteder.
  • De største regionale problemene er forsuring av vann og jord samt vegetasjonsskader.
  • De globale effektene er særlig nedbryting av ozonlaget og klimaendringer. Norge er utsatt for luftforurensning. I byer og industriområder kommer forurensningen fra virksomhet på stedet. Særlig de sørlige og de aller nordligste delene av landet er utsatt for langtransportert forurensning fra utlandet. 

Hovedkildene til luftforurensning er industri, oppvarming og forbrenning, veitrafikk, fly og sjøtransport samt avfallsdeponier og landbruk. Vulkanutbrudd kan også gi luftforurensning.

(Talloppgaver i artikkelen er fra 2015 og 2016, Statistisk sentralbyrå og Miljødirektoratet.)

Kildene bidrar i ulik grad med forskjellige stoffer, og bidraget fra hver kilde forandres over tid. For eksempel har utslippet til luft fra industriprosesser avtatt de siste 20–30 år, mens utslipp fra veitrafikk og transport har økt.

Fluoridutslippene fra aluminiumsverk har gjennom mange år vært det mest omfattende industrielle luftforurensningsproblem i Norge. Utslipp fra aluminiumsverk i trange fjorder har ført til fluorskader på vegetasjon i nærområdene. Disse problemene er betydelig reduserte lokalt ved effektiv rensing av utslippene. Ferrolegeringsindustrien hadde store utslipp av synlig røyk, men verkene har fra 1970-årene hatt renseanlegg, slik at utslippene er redusert. Norsk industri har utviklet lukkede ovnstyper som gjør det mulig å kombinere rensing og gjenvinning av betydelige energimengder. Omtrent 72 % av prosessutslippene av svoveldioksid (SO2) kom i 2016 fra industriprosesser (unntatt petroleumsvirksomhet). Nedgangen i prosessutslippene siden begynnelsen av 1980-årene, skyldes pålegg om renseanlegg, innføring av svovelavgift og at en del av de mer forurensende bedriftene er lagt ned. Røyken fra ovner for destruksjon av industriavfall og søppel inneholder støv og tungmetaller, og kan være helsefarlig og sjenerende. Den økende bruken av plast som inneholder klor, medfører utslipp av saltsyre. Ved ufullstendig forbrenning kan det dannes meget giftige dioksiner. Se forbrenningsanlegg.

Nesten 30 % av utslippene av karbondioksid (CO2) i Norge kommer fra petroleumsvirksomhet. En stor del av disse utslippene skyldes gasskraftverk som produserer elektrisitet til plattformene. Denne virksomheten står også for en økende andel av utslippene av nitrogenoksider (NOx). En sterk økning av utslipp av flyktige organiske forbindelser (unntatt metan, NMVOC) siden slutten av 1970-årene skyldes blant annet fordamping ved lasting av råolje. Utslippene fra oljeraffinerier og petrokjemisk industri består vesentlig av hydrokarboner og andre gasser. Enkelte av hydrokarbonene, som etylen og propylen, kan under innflytelse av sollys reagere videre til ozon (O3). Petrokjemianleggene er pålagt strenge krav om lave utslipp. 

Forbrenning og oppvarming bidrar til luftforurensning med utslipp av SO2, NOx, sot, tungmetaller og tjærestoffer. De viktigste kildene er olje-, ved- og kullfyring. SO2-utslippene er redusert som følge av nedgang av svovelinnhold i fyringsoljer, en overgang til bruk av lettere oljeprodukter og elektrisitet samt flere og bedre renseanlegg. Renseprosessene for å fjerne SO2 fra røykgasser er først og fremst beregnet på varmekraftverk. I Norge har vasking av røykgassene med sjøvann betydning, og det er bygd flere renseanlegg basert på dette prinsippet. Oppvarming står for en økende del av utslipp av karbonmonoksid (CO).

Veitrafikken er en av hovedkildene til utslipp av CO, NOx, CO2, samt uforbrente og delvis forbrente hydrokarboner, herunder sot. Utslippet av bly er bagatellmessig etter at forbruket av blyholdig bensin så å si er opphørt. Det har vært en betydelig vekst i veitrafikk siden 1960. Dette har ført til at utslippene av CO2 fra veitrafikk økte med mer enn 30 % i perioden 1990 til 2015. Strengere utslippskrav til nye kjøretøy og krav om katalysatorteknologi har ført til redusert utslipp av NOx. De største støvmengdene fra biltrafikk skyldes at piggdekk sliter veidekket. Luftforurensning fra sjø- og lufttrafikk består særlig av NOx-gasser. Sjøtransport, der det vanligste drivstoffet er diesel, står for over 40 % av NOx-utslippet.

Utslipp av forurensende stoffer til luft kan ha lokale, regionale og globale skadevirkninger, og luftforurensninger kan spres over meget store områder. Mesteparten av sure svovel- og nitrogenforbindelser som faller med nedbør over Skandinavia, stammer fra Kontinentet og De britiske øyer (langtransportert forurensning). I polarområdene er det funnet høye konsentrasjoner av bly og kvikksølv hos mennesker og dyr (isbjørn, sel). Disse stoffene er transportert over lange strekninger i atmosfæren. Enkelte typer av luftforurensninger er i ferd med å spre seg globalt. Lokale effekter er særlig de virkninger en rekke stoffer har på menneskers helse. Disse problemene er ofte knyttet til byer og tettsteder. De største regionale problemene er forsuring av vann og jord samt vegetasjonsskader. De globale truslene er nedbryting av ozonlaget og klimaendringer.

Det er vist at luftforurensningen over storbyer og industriområder kan nå et slikt nivå at den er direkte skadelig for innbyggernes helse. Luftforurensningene kan gi helseeffekter som luftveisinfeksjoner, kroniske lungesykdommer og generelt nedsatt lungefunksjon. På tross av omfattende forskningsinnsats har det imidlertid vært vanskelig å få full faglig oversikt over virkningene.

For årene omkring 1960 ble det påvist at i uker med høy konsentrasjon av SO2 i luften i Oslo steg antallet dødsfall. Noe avgjørende bevis for at denne overdødeligheten skyldes SO2 ble ikke ført, men resultatene medvirket til at det ble innført restriksjoner på bruk av fyringsoljer med høyt svovelinnhold.

Helsemessig er svevestøv (PM10) og NOx fra biltrafikk det mest fremtredende luftforurensningsproblemet i Norge. Det er fastsatt nasjonale mål for konsentrasjonen av svevestøv og NOx. Flere av de største byene i Norge var langt fra å nå målene i 2015. 

En del stoffer lukter sterkt, selv i fortynninger som fysiologisk sett er helt uskadelige. Dette gjelder blant annet for avgasser fra sulfatcellulosefabrikker, destruksjonsverk for animalsk avfall og sildoljefabrikker. Flere industribedrifter i Norge belaster sine omgivelser med lukt som oppfattes som plagsom.

Forsuringen av nedbøren som følge av utslipp av SO2 og NOx antas å føre til tap av næringsstoffer i jorden ved utvasking av kalsium og magnesium. Den sure nedbøren kan således på lang sikt føre til nedsatt produktivitet eller økt behov for gjødsel, først og fremst kalk (se sur nedbør, kalking, skogdød). Økningen av CO2 i atmosfæren har betydning for livet i havet. Det fører til lavere PH-nivå og havforsuring

I nærheten av aluminiumsverk er det registrert skader på barskog. Den er mer utsatt enn løvskogen blant annet fordi fluoridene akkumuleres i nålene fra år til år. I tidligere tider forekom omfattende sviskader på grunn av SO2 i omegnen av røsteanlegg i metallurgisk industri. Enkelte planter er meget ømfintlige overfor luftforurensninger. Det gjelder for eksempel en rekke lavarter. Derfor vokser det ikke lenger lav på trestammene i sentrum i våre største byer (lavørken).

Det har i flere tilfeller vært registrert skader på husdyr som har spist fluorholdig fôr. Forsøk har vist at fluorskader hos husdyr i områder rundt aluminiumsverk langt på vei kan motvirkes ved riktig fôring. Skadene har fra 1990-årene gått tilbake i takt med reduksjon av utslippene.

Det er påvist at korrosjon på metaller, lakkerte og malte flater og på bygningsmaterialer som sandstein og kalkstein øker betraktelig i en forurenset atmosfære som inneholder sure komponenter. I Norge må man regne med at omkostningene ved slik korrosjon kan beløpe seg til flere hundre millioner kroner per år.

Luftforurensningene påvirker klimaet på jorden. Atmosfærens innhold av CO2 og andre klimagasser som metan, lystgass og fluorholdige gasser øker som følge av menneskeskapte utslipp. Konsentrasjonen av COi atmosfæren har økt fra ca. 280 ppm (parts per million) fra førindustriell tid, til ca. 400 ppm i 2016. Dette vil føre til at atmosfæren fanger opp en større del av varmestrålingen fra jorden, noe som igjen gir en økning i den globale middeltemperaturen og endringer i de globale klimaforholdene (se drivhuseffekt, klima (endring)).

Utslipp av fluorkarboner, som blant annet brukes som drivmiddel fra spraybokser (for eksempel freon), i plastmaterialer med mer, kan redusere ozonlaget i atmosfæren. Konsekvensene av slike forhold kan på lengre sikt bli meget alvorlige for alt liv på Jorden, for eksempel økt ultrafiolett stråling med økt frekvens av hudkreft og genetiske forstyrrelser som følge.

Årstidsvariasjoner og døgnvariasjoner i klima og vindforhold viser seg også i konsentrasjonene av luftforurensende stoffer i atmosfæren. Sterk solstråling og vind gir effektiv blanding av luften, og fører til spredning og fortynning av forurensningene. I forbindelse med luftforurensning er det særlig forholdene i de lavere luftlagene som interesserer. Her gjelder generelt at stabile (og altså ugunstige) luftforhold helst inntreffer om natten og om vinteren. Ustabile forhold inntreffer gjerne om dagen og om sommeren.

Skorsteinens høyde er av betydning for graden av forurensning i lokalmiljøet. Jo høyere en skorstein er, jo mindre bidrar et utslipp til konsentrasjonen av luftforurensende stoffer nær bakken. Røyken vil normalt stige videre til værs fra skorsteinstoppen. Ved lave vindhastigheter og varme utslipp kan den effektive skorsteinshøyden være opptil flere ganger høyden av selve skorsteinen.

Under visse forhold (inversjon) kan det om vinteren dannes et «lokk» av stillestående luft over tette bystrøk. Lokket hindrer en effektiv utlufting og fornyelse av byatmosfæren.

I åpent lende er det mer luft tilgjengelig for fortynning av utslippene enn i trange daler og fjordområder, og som regel også mer vind. Virksomheter som gir utslipp av forurensende stoffer, plasseres derfor ofte i åpent lende for å gi mindre forurensning lokalt.

Konsentrasjonen av luftforurensende stoffer i omgivelsene er avhengig av utsluppet mengde, av hvordan stoffene spres, reagerer kjemisk og fysisk og forsvinner fra atmosfæren. For eksempel vil SO2 i kontakt med fuktig luft omdannes til svovelsyre i løpet av timer. Denne svovelsyren kan da være med på å danne smog og senere føres ned til bakken som sur nedbør. Nitrogenoksider og hydrokarboner danner under innflytelse av sollys ozon og andre stoffer som inngår i fotokjemisk smog.

Faste partikler større enn ca. 20 μm vil forholdsvis fort falle ned på bakken, mens mindre partikler kan holde seg svevende som aerosoler i lengre tid. Disse aerosolpartiklene avsettes tørt på vegetasjon, bygninger og så videre, og de kan tjene som kondensasjonskjerner for vanndamp og fjernes med regn og snø. De vil også vaskes ut av luften ved kollisjon med regndråper. Det er påvist at alle disse reaksjonene forekommer i atmosfæren over Norge.

Norge har flere målsettinger for å redusere eller stabilisere utslipp av forurensende stoffer. I følge Göteborg-protokollen skal Norge redusere sitt utslipp av NOx med 23 % innen 2020 målt i forhold til utslippsnivået i 2005. Utslippene av SO2 skal reduseres med 10 %. Utslippene av både svoveldioksid og nitrogenoksid har gått sterkt ned i Norge de siste 30 årene. 

Utslipp av CO2 utgjør rundt fire femdeler av utslippene av klimagasser i Norge. Utslippene økte med cirka 4 % i perioden 1990–2015.  Variasjoner i økonomisk aktivitet, temperatur og strømpris slår ut i variasjoner fra år til år. Norge har som langsiktig mål å være karbonnøytralt innen 2050. For å nå dette målet må deler av utslippsreduksjonen tas i utlandet, dette skjer gjennom et system med klimakvoter og ved å finansiere utslippsreduserende tiltak i andre land (Clean Develeopment Mechanism). Innen 2030 er målet å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990. Norge har også forpliktet seg til å overoppfylle forpliktelsen i Kyoto-protokollen med 10 %. Norge har også ratifisert Paris-avtalen, det overordnede målet er at den globale oppvarmingen bør holdes godt under to grader og helst begrenses til 1,5 grader.

Norges mål for reduksjon og stans av forbruket av ozonreduserende stoffer er skjerpet etter at EU 29. juni 2000 vedtok en ny og strengere forordning om ozonreduserende stoffer. Importen av ozonreduserende stoffer til Norge ble redusert med nær 99 % i perioden 1990–2003 vektet etter ozonreduserende evne (ODP-tonn). Dette skyldes generell stans i importen av halon og KFK fra henholdsvis 1994 og 1995. Norge har oppfylt alle forpliktelser i Montreal-protokollen og EUs mål for reduksjoner. Målt i ozonreduserende evne, var forbruket av ozonreduserende stoffer i 2004 redusert med mer enn 99 % siden 1986.

Målsettingene er dels fundert i internasjonale avtaler:

Wien-konvensjonen (1985) og Montreal-protokollen (1987). Protokollen trådte i kraft 1. januar 1989, da ratifisert av 29 land og EEC. Siden da har flere land ratifisert. EUs forordning om ozonreduserende stoffer (29. juni 2000) krever raskere reduksjon enn Montreal-protokollen.

FNs klimakonvensjon (UNFCCC, 1992, se Klimakonvensjonen) er ratifisert av 188 land, altså de fleste FN-land. Kyotoprotokollen (1997) trådte i kraft 16. februar 2005. Over 100 land har ratifisert protokollen.

Konvensjonen for langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger har 49 medlemsland inkludert EU som egen representant (ECE-LRTAP, 1979), se Economic Commission for Europe.

Hvis det oppstår luftforurensende stoffer i en industriell prosess, kan utslippet begrenses ved forandring av råstoffsammensetning eller prosessutstyr eller ved rensing. Bruk av olje med lavere svovelinnhold har for eksempel bevirket til nedgang av SO2-utslipp. I metallurgisk industri har overgang fra åpne til lukkede ovner gjort det mulig å rense de sterkt reduserte gassvolumene med rimelige omkostninger. Det er teknisk mulig å rense de fleste industrielle avgasser til en renhet som nå betraktes som tilfredsstillende, og effektiv rensing er nå gjennomført for de fleste prosesser. Se gassrensing. Det arbeides også med å finne tekniske løsninger som kan redusere utslippene av klimagasser fra petroleumsvirksomhet og industri.

CO-innholdet i bileksos kan reduseres ved bedre forbrenning. Dette kan oppnås ved motortekniske forbedringer og ved etterforbrenning med katalysator. Reduksjon av andre avgasser fra bilbruk er ellers mulig med nyere biler som bruker mindre bensin enn tidligere.

Bestemmelser om luftforurensning finnes i forurensningsloven (1981, sist endret 2016). Det er gitt ulike forskrifter knyttet til loven, blant annet om maksimale utslipp fra bestemte kilder. Forskrift om bindende grenseverdier for lokal luftkvalitet ble vedtatt 1997. Med denne forskriften vil også forurensningsloven bli gjeldende for transportvirksomhet. CO2-avgift ble innført 1991. Myndighetene forsøker også å redusere utslipp gjennom avtaler med industrien.

Miljødirektoratet, underlagt Klima- og miljødepartementet, er fagmyndighet for luftforurensningssaker i Norge. Norsk institutt for luftforskning (NILU) driver forskning innenfor feltet.

Komponenter Skadevirkninger
Ammoniakk, NH3 Forsuring
Bly, Pb Risiko for hjerte- og karsykdommer, spontanabort med mer
Flyktige organiske forbindelser, NMVOC Kreftfremkallende stoffer
Karbondioksid, CO2 Øker drivhuseffekten, havforsuring
Karbonmonoksid, CO Hjerteproblemer
Lystgass, N2O Øker drivhuseffekten
Metan, CH4 Øker drivhuseffekten, bidrar til dannelse av ozon
Nitrogenoksider, NOx Luftveislidelse, forsuring, skader på materialer, dannelse av ozon.
Ozon (bakkenær), O3 Luftveislidelser, skader vegetasjon.
Svevestøv, PM2,5, PM10 Luftveislidelser
Svoveldioksid, SO2 Luftveislidelser, forsuring, skader materialer.
SO2 (1000 t) NOx (1000 t) NMVOC (1000 t) Pb (t) CO (1000 t) CO2 (mill. t) CH4 (1000 t)
1980 136 191 173 774 877 32 195
1985 98 217 230 413 900 32
1990 52 224 295 187 867 34 246
1995 33 221 338 22 734 37 257
2000 27 224 381 7 565 41 253
2004 25 221 266 479 44 237

Kilde: Utslippsregnskapet til Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn.

PM10 (døgn-middel utendørs) SO2 (døgn-middel utendørs) NO2 (times-middel innendørs)
Tiltaksgrenser for helse 50 µg/m3* 125 µg/m3* 200 µg/m3**
Antall tillatte overskridelser per kalenderår 35 3 18

Kilder: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), SFT

* frist 1. januar 2005

** frist 1. januar 2010

Eksempler på luftforurensende stoffer med virkning på bakkenivå

Forurensning Viktige kilder Virkningsområde Kommentar
Bakkenær ozon O3 Dannes i atmosfæren Helse, vegetasjon Dannes av NOx og NMVOC under påvirkning av sollys
Bly Pb Blyholdig bensin. Metallurgisk prosessindustri Helse Bruk av blyholdig bensin er sterkt redusert etter at bilene fikk katalytisk rensing.
Fluorider F Aluminiumproduksjon. Kjemisk prosessindustri Helse, vegetasjon, planteetende dyr Hydrogenfluorid, HF, er den viktigste forbindelse
Flyktige organiske forbindelser. NMVOC Oljeutvinning. Gassutvinning. Lasting av oljetankere. Prosessindustri. Veitrafikk. Løsemidler Helse Omfatter ikke metan. NMVOC: Non Methane Volatile Organic Compounds
Dioksiner Prosessindustri. Forbrenning (kull, avfall). Forbrenningsmotorer Helse, vegetasjon Fellesbetegnelse for klorerte dioksiner (75 stk.) og dibenzofuraner (135 stk.)
Karbonmonoksid. CO Bensinmotorer Helse Omdannes til CO2 i atmosfæren
Nitrogenoksider. NOx Bensinmotorer. Dieselmotorer. Gassturbiner. Forbrenning (kull, olje, gass, ved med videre). Salpetersyreproduksjon Helse, vegetasjon, forsuring, korrosjon Fellesbetegnelse for NO, NO2 og andre nitrogenoksider NO oksideres raskt til NO2 i atmosfæren
Polysykliske aromatiske hydrokarboner. PAH Metallurgisk prosessindustri. Forbrenningsmotorer. Forbrenning (ved) Helse Fellesbetegnelse for mange kjemiske forbindelser. Flere av disse er kreftfremkallende. PAH: Polycyclic Aromatic Hydrocarbons
Støv Prosessindustri, veitrafikk Helse, trivsel, tilsmussing Svevestøv er helseskadelig ved innånding. PM2,5 står for svevestøv med partikkelstørrelse ≤ 2,5 mikrometer. Nedfallsstøv består av større partikler, som ikke trenger ned i lungene.
Svoveldioksid. SO2 Metallurgisk prosessindustri. Kjemisk prosessindustri. Forbrenning (kull, olje) Helse, vegetasjon, forsuring, korrosjon Omdannes i atmosfæren til svovelsyre og sulfat

1Konsentrasjoner i mikrogram (mg) forurensning pr. m3 luft, som middelverdier for angitte tider. 1 mikrogram = 1 milliondel av 1 gram. Det finnes luftkvalitetskriterier for flere stoffer og virkningsområder enn de som er oppført i tabellen.

Eksempler på ozon-nedbrytende gasser og deres ozon-nedbrytende potensial (ODP).

Gass Kilder Levetid i atmosfæren (år) ODP
Haloner Slukkemiddel 20–65 5–12
Klorfluorkarboner. KFK Kuldevæsker 50–1700 0,4–1
Tetraklormetan, karbontetraklorid . CCl4 Løsemiddel 42 1,2
1,1,1-trikloretan. CH3CCl3 VCM-produksjon 5,4 0,12
Metylbromid. CH3Br ? 1,3 0,7
Hydrobromfluorkarboner. HBFK ? ? 0,02–14
Hydroklorfluorkarboner. HKFK Kuldevæsker 1,4–19,5 0,014–0,10

Utslipp av klimagasser i Norge, 2004, etter kilde

Karbondioksid (CO2) 79 %
Metan (CH4) 9 %
Lystgass (N2O) 9 %
Fluorholdige gasser (PFK/HFK/SF6) 3 %

Endring i norske utslipp av klimagasser 1990–2002

Totale utslipp + 6 %
Petroleumsvirksomhet + 57 %
Mobile kilder + 21 %
Fyring 0 %
Industriprosesser – 27 %
Andre kilder – 1 %

Totale norske utslipp av CO2. Millioner tonn

1973 30,6
1974 27,8
1975 30,7
1976 33,4
1977 33,3
1978 32,6
1979 34,6
1980 31,7
1981 31,8
1982 30,9
1983 31,9
1984 33,7
1985 32,2
1986 34,7
1987 33,1
1988 35,4
1989 34,0
1990 34,8
1991 33,2
1992 34,2
1993 35,9
1994 37,8
1995 37,8
1996 40,8
1997 41,0
1998 41,1
1999 41,9
2000 41,5
2001 42,9
2002 42,0
2003 43,5
2004 44,0
2005 43,3

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.