radioaktivt avfall

Artikkelstart

Radioaktivt avfall er avfall som oppstår gjennom menneskelige aktiviteter, for eksempel drift av atomanlegg eller gruvedrift, hvor konsentrasjonen av radioaktive stoffer overstiger en viss grense og som dermed kan representere en risiko for helse eller miljø. Under denne grensen blir avfallet vurdert som radioaktiv forurensning uten helse- eller miljømessig betydning.

Faktaboks

Uttale
rˈadioˈaktivt avfall

Mange virksomheter i Norge som for eksempel olje- og gassproduksjon (hvor det forekommer avleiring av radioaktive stoffer kalt scale), gruvedrift, drift av atomanlegg, bruk av radioaktive legemidler (radiofarmaka) og forskning kan bidra til både avfall og utslipp av radioaktive stoffer til miljøet. Alle nukleære virksomheter må følge Forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall.

I Norge er alt høyaktivt avfall lagret midlertidig på Institutt for energiteknikk (IFE), mens lavt og middelaktivt avfall lagres i Kombinert lager og deponi for lavt og middelaktivt radioaktivt avfall (KLDRA). Deponi for radioaktivt avfall fra petroleumsindustrien (scale med aktivitet høyere enn 10 Bq/g) ble godkjent i 2008. Anlegget ligger i Gulen kommune, Vestland.

Typer

Radioaktivt avfall kan være fast, flytende eller i gassform. Avfallet karakteriseres som høyaktivt, middelaktivt, lavaktivt eller svært lavaktivt avfall avhengig av konsentrasjonen av de radioaktive stoffene. Hvis det foreligger forskjellige radionuklider i avfallet summeres aktiviteten i henhold til forskriften. Konsentrasjonen av radionuklider angis i bequerel per gram (Bq/g).

Konsentrasjonen, mengden og hvilke typer radionuklider som finnes i avfallet avgjør også om det er et deponeringspliktig avfall, et ikke-deponeringspliktig avfall eller om avfallet kan betegnes som radioaktiv forurensning.

Avfallet kan inneholde både menneskeskapte radionuklider, som for eksempel er produsert i en reaktor, eller naturlig forekommende radioaktive materialer (NORM) som uran og thorium og deres datterprodukter (radium og polonium). NORM foreligger ofte i bergarter og mineraler (alunskifer, Draupneskifer) som graves ut i forbindelse med veianlegg og tuneller.

Høyaktivt avfall

Den første reaktoren ved Institutt for Energiteknikk (IFE) startet i 1951 og den siste ble stanset i 2019. I denne perioden har totalt 4 reaktorer produsert ca. 16 tonn brukt uranbrensel som er midlertidig lagret på IFEs anlegg. Dette utgjør noen kubikkmeter avfall. Brukt kjernebrensel kan enten behandles (reprosesseres eller vitrifiseres) før lagring, eller lagres ubehandlet i permanent deponi.

Internasjonal dumping

Tidligere har mange land dumpet radioaktivt avfall i havet, for eksempel i Atlanterhavet, Barentshavet og i Karahavet. Fra 1983 var det et globalt moratorium mot dumping av radioaktivitet i havet. I 1992 ble OSPAR, Convention for the Protection of the Marine Environment of the North- East Atlantic, opprettet for å beskytte det marine miljøet i det nord-østlige Atlanterhavet. OSPAR–landene har blitt enige om en strategi for å redusere forurensning også av radioaktivt materiale frem til 2030.

Lav- og mellomradioaktivt avfall

KLDRA-anlegget «Kombinert lager og deponi for lavt og middelaktivt radioaktivt avfall» som ligger i Himdalen ble opprettet i 1998. Anlegget er Norges eneste mottak av avfall som inneholder menneskeskapte radionuklider, for eksempel fra IFEs anlegg (klær, utstyr), små strålekilder, radiofarmaka og avfall fra industri, medisin og forskning.

IFE har stått for driften av KLDRA-anlegget i Himdalen på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet, mens Statsbygg eier anlegget.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev bjarne stugu

Denne artikkelen bør utvides og forbedres. Bl.a. blir det feil å skrive at "alt radioaktivt avfall utgjør en stor fare for miljøet" uten forsøk på nyansering.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg