Dounreay (kjernekraftverk)

Dounreay, nedlagt kjernekraftverk i Skottland som ved siden av å produsere elektrisk energi til elnettet, ble brukt til å teste ut ny reaktorteknologi. Kraftverket ligger på den nordlige kysten av Caithness som er et grevskap i den administrative enheten Highland. Anlegget var eid og ble driftet av det statlige foretaket United Kingdom Atomic Energy Authority (UKAEA).

Kraftverket hadde tre reaktorer som alle var operative i en forholdsvis kort periode. Den første reaktoren var en forskningsreaktor som kom i drift i 1958. Dette var Skottlands første kjernereaktor, og ble omtalt som Dounreay Materials Test Reactor (DMTR). Den termiske ytelsen var på 25 MW _v. Kjernebrenselet besto av anriket uran og for å kjøle reaktorkjernen ble det brukt tungtvann. Reaktoren ble brukt til å teste ut hvordan ulike materialer tålte en intens nøytronstråling, noe som har betydning når materialene skal brukes i en hurtigreaktor. Reaktoren ble stengt i 1969 etter at materialtestingen var fullført.

I 1955 ble det tatt et initiativ for å utvikle en kommersiell formeringsreaktor (FBR) for produksjon av elektrisk energi. Reaktoren, som gikk under navnet Dounreay Fast Reactor (DFR), hadde en termiske ytelse på 60 MW_v, og en netto elektrisk ytelse på 11 MW_e. En flytende legering med 70 prosent natrium og 30 prosent kalium ble brukt som kjølemiddel. Da kraftverket kom i produksjon i 1962, var det verdens første kjernekraftverk med en hurtigreaktor i kommersiell drift. Reaktoren ble stengt ned i 1977 etter 15 års drift og en samlet energiproduksjon på 600 GWh.

Kraftverkets andre hurtigreaktor, Prototype Fast Reactor (PFR), ble bestilt i 1966. Byggearbeidet startet i 1968 og reaktoren kom i produksjon i 1975. Ytelsen var 600 MW_v (234 MW_e). Kjernebrenselet var av typen MOX og som kjølemiddel ble det brukt flytende natrium. Reaktoren ble stengt ned i 1994 samtidig som den britiske regjeringen trakk tilbake sin støtte til programmet for utvikling av teknologi for formeringsreaktorer. Reaktoren hadde da i sin 19 år lange driftsperiode produsert 6,9 TWh. Som prototyp møtte reaktoren en rekke driftsproblemer, særlig i de første årene, slik at oppnådd kapasitetsfaktor gjennom kraftverkets levetid bare ble 27 prosent.

Arbeidet med å dekommisjonere kraftverket blir ansett som komplisert og er ventet å ta flere tiår. På anlegget ble det også lagt planer om å opprette et anlegg for opparbeiding av brukt kjernebrensel, men disse planene ble til slutt stanset i 1998 (se Dounreay).