Dounreay, nedlagt kjernekraftverk i Skottland som ved siden av å produsere elektrisk energi til elnettet, ble brukt til å teste ut ny reaktorteknologi. Kraftverket ligger på den nordlige kysten av Caithness som er et grevskap i den administrative enheten Highland. Anlegget var eid og ble driftet av det statlige foretaket United Kingdom Atomic Energy Authority (UKAEA).

Kraftverket hadde tre reaktorer som alle var operative i en forholdsvis kort periode. Den første reaktoren var en forskningsreaktor som kom i drift i 1958. Dette var Skottlands første kjernereaktor, og ble omtalt som Dounreay Materials Test Reactor (DMTR). Den termiske ytelsen var på 25 MWv. Kjernebrenselet besto av anriket uran og for å kjøle reaktorkjernen ble det brukt tungtvann. Reaktoren ble brukt til å teste ut hvordan ulike materialer tålte en intens nøytronstråling, noe som har betydning når materialene skal brukes i en hurtigreaktor. Reaktoren ble stengt i 1969 etter at materialtestingen var fullført.

I 1955 ble det tatt et initiativ for å utvikle en kommersiell formeringsreaktor (FBR) for produksjon av elektrisk energi. Reaktoren, som gikk under navnet Dounreay Fast Reactor (DFR), hadde en termiske ytelse på 60 MWv, og en netto elektrisk ytelse på 11 MWe. En flytende legering med 70 prosent natrium og 30 prosent kalium ble brukt som kjølemiddel. Da kraftverket kom i produksjon i 1962, var det verdens første kjernekraftverk med en hurtigreaktor i kommersiell drift. Reaktoren ble stengt ned i 1977 etter 15 års drift og en samlet energiproduksjon på 600 GWh.

Kraftverkets andre hurtigreaktor, Prototype Fast Reactor (PFR), ble bestilt i 1966. Byggearbeidet startet i 1968 og reaktoren kom i produksjon i 1975. Ytelsen var 600 MWv (234 MWe). Kjernebrenselet var av typen MOX og som kjølemiddel ble det brukt flytende natrium. Reaktoren ble stengt ned i 1994 samtidig som den britiske regjeringen trakk tilbake sin støtte til programmet for utvikling av teknologi for formeringsreaktorer. Reaktoren hadde da i sin 19 år lange driftsperiode produsert 6,9 TWh. Som prototyp møtte reaktoren en rekke driftsproblemer, særlig i de første årene, slik at oppnådd kapasitetsfaktor gjennom kraftverkets levetid bare ble 27 prosent.

Arbeidet med å dekommisjonere kraftverket blir ansett som komplisert og er ventet å ta flere tiår. På anlegget ble det også lagt planer om å opprette et anlegg for opparbeiding av brukt kjernebrensel, men disse planene ble til slutt stanset i 1998 (se Dounreay).

Reaktor Type MWv/MWe I drift Stengt
DMTR termisk      25/   1958   1969
DFR   FBR      61/11   1962   1977
PFR   FBR    600/234   1975   1994

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.