Ukraina har fire kjernekraftverk med en samlet ytelse på 13 GWe. Kraftverkene bidrar med rundt 54 prosent av landets produksjon av elektrisk energi. To nye kjernereaktorer er under oppføring.

Utviklingen av kjernekraft i Ukraina startet i 1970 med bygging av Tsjernobyl kjernekraftverk. Kraftverkets første reaktor ble satt i drift i 1978 og ble etterfulgt av til sammen fire reaktorer. Alle reaktorene var av typen RBMK, det vil si en vannkjølt og grafittmoderert reaktor. I 1986 ble reaktor 4 utsatt for det som er omtalt som Tsjernobyl-ulykken og som regnes som verdens verste uhell i et kjernekraftverk. Ulykken førte til at reaktoren ble totalskadet og etter en brann i 1991 ble også enhet 2 stengt. Kraftverket er nå i sin helhet nedlagt etter internasjonalt press. Enhet 1 ble stengt i 1997, mens enhet 3 ble stengt i 2000.

De reaktorene som ble bygd etter Tsjernobyl-kraftverket var av den russiske av typen VVER, som regnes som vesentlig sikrere enn RBMK-reaktoren. Ukraina har nå fire kjernekraftverk i drift hvorav Zaporizjzjia-kraftverket oppnådde å bli Europas største kjernekraftverk etter at den 6. reaktoren ble satt i drift i 1995.

Ukraina får mesteparten av sitt kjernebrensel fra Russland, men tar nå sikte på å redusere denne importavhengigheten ved å kjøpe kjernebrensel fra Westinghouse. Landets viktigste primære energiressurs er kull, men noen forekomster av uran finnes også. Olje og gass blir i hovedsak importert fra Russland. Mesteparten av de kullfyrte kraftverkene som landet har er gamle og uten rensetiltak av betydning. Forurensende utslipp er derfor store. Det tas sikte på å skrote de fleste av disse kraftverkene innen 10 år.

Oppløsningen av den gamle Sovjetunionen rammet den ukrainske økonomien hardt, med den følge at forbruket ev elektrisk energi falt sterkt. I 1990 var produksjonen av elektrisk energi 296 TWh, men sank til 170 TWh i 2000.

I 2015 var landets kraftproduksjon 164 TWh, der bidraget fra de ukrainske kjernekraftverkene var 88 TWh (54 prosent). 56 TWh (34 prosent) kom fra kullkraftverk, 10 TWh (6 prosent) fra gasskraftverk og 7 TWh (4 prosent) fra vannkraftverk. Elektrisitetsforbruket per innbygger ligger på rundt 2740 kWh per år.

Ansvaret for produksjon og utvikling av kjernekraft ble fra 1996 lagt til det statlige selskapet Energoatom. Den ukrainske regjering har ved flere anledninger lagt fram strategiske planer som legger opp til en betydelig økning av elektrisitetsforbruket, og nå 420 TWh i 2030.

Regjeringen har som mål at denne økningen skal skje ved hjelp av kjernekraft. En plan om å bygge 11 nye reaktorer med en samlet kapasitet på 16,5 GWe ble godkjent av regjeringen i 2006, som et ledd i en politikk om å redusere importavhengigheten av energi. Utskifting av eldre reaktorer inngår også i programmet. Disse målene ble senest bekreftet av den ukrainske regjering i 2014. I 2035 skal andelen kjernekraft være 50 prosent, vannkraft 13 prosent og andre fornybare energikilder 25 prosent. Målene er lite konkretisert og foreløpig er det bare to nye kjernereaktorer ved Khmelnitskij kjernekraftverk som er under utbygging.

Etter lenge å ha vært avhengig av russisk teknologi søker Ukraina i økende grad å samarbeide med vestlige land. Som en del av utviklingsprogrammet som skal integrere EU og Ukraina økonomisk og politisk, er er det inngått en avtale med Areva om å oppgradere eksisterende og fremtidige kjernekraftverk. Hensikten er å bedre sikkerheten til reaktorene og bringe dem opp til vestlig standard. Dette moderniseringsprogrammet blir finansiert av blant annet EURATOM og EBRD. Ukraina ønsker også bli integrert i det europeiske elnettet slik at de i fremtiden kan bli del av det europeiske kraftmarkedet.

Kraftverk Reaktor MWe I drift Stenges(t)
Tsjernobyl 4 3 515 1978/84 1986/00
Khmelnitskij 2 1 900 1998/05 2032/50
Rivne 4 2 262 1981/05 2030/50
Sør-Ukraina 3 2 850 1983/89 2033/34
Zaporizjzjia 6 5 700 1985/96 2030/41
Sum 15 13 112

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.