En betydelig del av Ukrainas produksjon av elektrisk energi er basert på kjernekraft. Landet har 15 kjernereaktorer i drift som står for nesten halvparten av kraftproduksjonen. Totalt yter disse reaktorene 13 GWe.

Utviklingen av kjernekraft i Ukraina startet i 1970 med bygging av Tsjernobyl kraftverk. Kraftverkets første reaktor ble satt i drift i 1978 og ble etterfulgt av til sammen fire reaktorer. Alle reaktorene var av typen RBMK, det vil si en vannkjølt og grafittmoderert reaktor. I 1986 ble reaktor 4 utsatt for det som er omtalt som Tsjernobyl-ulykken og som regnes som verdens verste uhell i et kjernekraftverk. Ulykken førte til at reaktoren ble totalskadet og etter en brann i 1991 ble også enhet 2 stengt. Kraftverket er nå i sin helhet nedlagt etter internasjonalt press. Enhet 1 ble stengt i 1997, mens enhet 3 ble stengt i 2000.

De reaktorene som ble bygd etter Tsjernobyl-kraftverket var av den russiske av typen VVER, som regnes som vesentlig sikrere enn RBMK-reaktoren. Ukraina har nå fire kraftverk i drift hvorav Zaporizjzjia-kraftverket oppnådde å bli Europas største kjernekraftverk etter at den 6. reaktoren ble satt i drift i 1995.

Ukraina får mesteparten av sitt kjernebrensel fra Russland, men tar nå sikte på å redusere denne importavhengigheten ved å kjøpe kjernebrensel fra Westinghouse. Landets viktigste primære energiressurs er kull, men noen forekomster av uran finnes også. Olje og gass blir i hovedsak importert fra Russland. Mesteparten av de kullfyrte kraftverkene som landet har er gamle og uten rensetiltak av betydning. Forurensende utslipp er derfor store. Det tas sikte på å skrote de fleste av disse kraftverkene innen 10 år. 

Oppløsningen av den gamle Sovjetunionen rammet den ukrainske økonomien hardt, med den følge at forbruket ev elektrisk energi falt sterkt. Mens forbruket av elektrisitet var 296 TWh i 1990, var det i 2000 sunket til 170 TWh. I de senere årene har forbruket igjen steget noe. Samlet elektrisitetsproduksjon i 2012 var 199 TWh hvorav 11,5 TWh ble eksportert til Europa. Kjernekraften bidro med 90 TWh, mens kull sto for 80 TWh.

En ser for seg at forbruket av elektrisitet igjen vil øke og nå 307 TWh i 2020 og 420 TWh i 2030. Regjeringen har som mål at denne økningen skal skje ved hjelp av kjernekraft. En plan om å bygge 11 nye reaktorer med en samlet kapasitet på 16,5 GWe ble godkjent av regjeringen i 2006 som et ledd i en politikk om å redusere importavhengigheten av energi. Utskifting av eldre reaktorer inngår også i programmet. Disse målene ble senest bekreftet av den ukrainske regjeringen i 2014 der de også sier at de ønsker å bli integrert i det europeiske kraftnettet slik at de kan bli del av det europeiske kraftmarkedet i 2017.

Kjernekraftverk i Ukraina
Kraftverk Reaktor Ytelse I drift Stenges/
     Ant   MWe    Stengt
Tsjernobyl        4   3 515 1978/84 1986/00
Khmelnitskij        2   1 900 1998/05 2032/50
Rivne        4   2 718 1981/05 2030/50
Sør-Ukraina        3   2 850 1983/89 2033/34
Zaporizjzjia        6   5 700 1985/96 2030/41
Sum i drift      15 13 168

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.