radioisotopisk termoelektrisk generator

Konstruksjonen av denne formen for generator er enkel. Hovedkomponenten består av en robust container med radioaktivt materiale. Denne utgjør generatorens energikilde. Elektrisk energi oppstår i termoelementer som spennes opp mellom veggen av containeren og et varmedeponi. Uten bevegelige deler blir generatoren svært driftssikker og kan opereres ubemannet i lang tid.

For at det radioaktive materialet skal være egnet til formålet må dets karakteristikker oppfylle nærmere bestemte krav, som for eksempel:

• Isotopen må ha en tilstrekkelig lang halveringstid, vanligvis flere tiår, slik at vedvarende strømforsyning kan sikres i ønsket tidsperiode.
• Radioaktiviteten må bestå av stråler som lett kan absorberes og omdannes til varme, som for eksempel er tilfelle med alfastråler. Radioisotopen må ikke stråle ut for mye gammastråler for disse strålene krever omfattende skjerming med bruk av tunge materialer.

Eksempler på isotoper som kan brukes i en RTG er Plutonium-238, curium-244 and strontium-90.

RTG ble mye brukt i Sovjetunionen som strømkilde til fjerntliggende fyrlykter, radiofyr og værstasjoner. Bare i Murmansk og Arkhangelsk fylker var det montert nesten 200 RTG-enheter. Etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 ble vedlikeholdet av fyrlyktene forsømt. Flere RTG-enheter forsvant, enten ved at de ble utsatt for plyndring eller som følge av storm og nedising.

Norske myndigheter vurderte at RTG-enhetene kunne utgjøre et miljøproblem fordi de var utstyrt med isotopen strontium-90. Mangelfull sikring kunne føre til at sterkt radioaktivt materiale kom på avveie. I 1996 startet arbeidet med å fjerne RTG-enhetene i Sovjetunionen, og ta hånd om dem på en forsvarlig måte (dekommisjonering). Arbeidet fikk internasjonal støtte, blant annet av Norge gjennom Statens strålevern som bidro med finansiell støtte til at RTG-enheter ble erstattet av solcellepaneler. I 2021 var arbeidet fullført og alle RTG-enhetene fjernet.

• radioaktivitet
• Seebeckeffekten
• fyrlykt