Oljekrisen i 1973–1974 er betegnelse på situasjonen som oppstod i de vestlige land vinteren 1973–1974. Prisen på petroleum ble øket og produksjonen redusert, noe som førte til sparetiltak og restriksjoner på blant annet bilkjøring. Bakgrunnen for krisen var krigen mellom Israel og Egypt/Syria, kalt Yom Kippur-krigen eller Oktoberkrigen.

Medlemslandene i OPEC, organisasjonen av petroleumseksporterende land, vedtok å heve råoljeprisene med 70 prosent, fra 3 dollar til 5,11 dollar per fat, og å skjære ned produksjonen med fem prosent for hver av de følgende måneder inntil Israel hadde trukket seg tilbake fra de okkuperte områdene. Vedtaket kom etter forslag fra Kuwait. Det ble også innført total leveringsstopp til blant annet Nederland og USA. Den 1. januar 1974 hevet OPEC prisene til 11,65 dollar per fat.

Prisøkningen fra OPEC førte til sparetiltak i mange land, også Norge. Det ble blant annet lagt strenge restriksjoner på bilkjøring. Allerede i første kvartal 1974 var imidlertid forsyningssituasjonen normalisert, og den politiske effekten av prisøkningen uteble. I løpet av 1974 ble oljeprisene stabilisert på det nye nivået.

Det viktigste resultatet av krisen var at OPEC-landene etter dette bestemte prisene selv, uavhengig av de multinasjonale oljeselskapene. Den førte også til et nærmere energisamarbeid mellom de vestlige landene gjennom Det internasjonale energibyrået (IEA), som ble opprettet i 1974. Den aktualiserte også utviklingen av alternative energikilder (særlig kjernekraft) og intensiverte oljeletingen utenfor de arabiske landene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.