Et nøytron er en elektrisk nøytral partikkel som sammen med protoner utgjør innholdet i atomkjerner.

Nøytronet ble eksperimentelt oppdaget av James Chadwik i 1932. Chadwik ble kort tid etterpå (1935) tildelt Nobelprisen i fysikk.

Nøytronet dannes ved atomkjernereaksjoner, for eksempel når atomer bombarderes med deuteroner. Det har en masse 1,008 665 u (u er den atomære masseenhet), hvilket er mer enn massen til et proton

Et fritt nøytron er radioaktivt med halvliv 12 min. Det henfaller (desintegrerer) i et proton, et elektron og et antinøytrino (ved beta-desintegrasjon). Nøytroner som er bundet til kjerner kan likevel være stabile dersom det ikke er nok energi til at de kan henfalle.

Nøytronets spinn er ½ℏ (ℏ er Plancks konstant h dividert med 2π) og det magnetiske moment er –1,91304 kjernemagnetoner (Bohr-magnetoner). Dette viser at det har en elektromagnetisk struktur, en ladningsfordeling, sjøl om nettoladninga er null. Forklaringa på dette er at nøytronet består av tre kvarker, som alle er elektrisk ladde.(Ved store energier kan nøytroner inneholde gluoner og kvark-antikvark par.) Nøytronet må i følge Standardmodellen for partikkelfysikk også ha et endelig , men svært lite elektrisk dipolmoment av størrelsesorden 10^{-17} kjernemagnetoner på grunn av brudd på CP-symmetri.

Lette kjerner inneholder omtrent like mange nøytroner og protoner. Tunge kjerner har et stort overskudd av nøytroner. Atomkjerner kan fange inn nøytroner og blir da som regel radioaktive. Enkelte tunge (fissile) kjerner vil etter å ha fanget inn et nøytron straks spaltes i to omtrent like tunge deler. Samtidig frigjøres noen få nøytroner som kan fanges inn av andre fissile kjerner, slik at det oppstår en kjedereaksjon. Dette prinsippet ligger til grunn for frigjøring av kjernefysisk energi (se fisjon)

Fordi nøytronene ikke har elektrisk ladning, påvirkes de lite av atomenes elektroner. De har stor gjennomtrengningsevne i alt stoff. Apparater som produserer nøytroner, må derfor skjermes med tykke vegger, opptil flere meter betong.

Biologiske skadevirkninger oppstår når nøytroner støter mot en enkel atomkjerne i et molekyl, dels fordi molekylet ødelegges, og dels fordi det induseres radioaktiv stråling som virker på omgivelsene. Nøytronstråling er derfor svært  helsefarlig. Tillatt dose i en 40 timers arbeidsuke er 20 nøytroner per cm2 og per sekund av hurtige nøytroner. Av langsomme nøytroner regnes en ukedose på opptil 600 per cm2 og per sekund som ufarlig.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.