Kjernekraft i Belgia

Kjernekraftverk i Belgia
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Belgia har to kjernekraftverk i drift med en samlet elektrisk ytelse på 5 900 megawatt (MW). Kjernekraften har over tid stått for om lag halvparten av landets samlede produksjon av elektrisk energi, men belgiske myndigheter har likevel, senest i 2018, bestemt av kjernekraften skal fases ut innen 2025.

Kraftproduksjon i Belgia

I 2018 var kraftproduksjonen i Belgia 75,1 terawattimer (TWh), hvorav 28,6 TWh (38 prosent) var kjernekraft. Andre former for kraftgenerering var basert på naturgass (22 TWh), vindenergi (7,5 TWh), bioenergi og avfall (6,8 TWh), solenergi (3,9 TWh), kull (2,3TWh) og vannfallsenergi ( 1,3 TWh). I tillegg var netto import til Belgia 17 TWh. Elektrisitetsforbruket per innbygger er cirka 7 300 kilowattimer (kWh) per år.

Landet har to kjernekraftverk med til sammen syv reaktorer. Den første kommersielle reaktoren, Doel 1, kom i drift i 1974. Det andre kjernekraftverket, Tihange, startet produksjonen i 1975. Begge kjernekraftverkene blir driftet av Electrabel, som er et datterselskap til Engie (tidligere kjent som GDF Suez).

Utfasing av kjernekraften

Som i andre europeiske land har kjernekraften blitt svært omstridt i Belgia. I 2003 vedtok det belgiske senatet å forby bygging av nye kjernekraftverk og begrense levetiden til de eksisterende til 40 år. Skiftende politiske konstellasjoner og etterfølgende offentlige utredninger skapte likevel en usikkerhet om vedtaket ville bli fulgt opp. I 2007 avga en regjeringsoppnevnt energikommisjon en innstilling som slo fast at kjernekraften var viktig for å oppfylle kravene til å redusere utslippene av karbondioksid (CO₂), styrke energisikkerheten og opprettholde en økonomisk stabilitet. Den pekte også på at beslutningen fra 2003 burde revurderes, da den ville medføre en dobling av prisen på elektrisk energi. Driftstiden til de eksisterende reaktorene burde derfor forlenges.

I 2009 ble det lagt frem en rapport for regjeringen som anbefalte en ti-års forlengning av levetiden for kjernereaktorene. Den daværende regjering erklærte seg enig i utsettelsesforslaget, men etter det påfølgende valget av nytt parlament, ble det i 2011 besluttet å fase ut 3 reaktorer fra 2015, mens de gjenværende skulle fases ut i 2025. Vedtaket ble gjort under forutsetning av at tilfredsstillende kraftforsyning kunne sikres fra andre kilder og at det ikke vil medføre urimelig høye priser.

I juli 2012 ble det kunngjort at Doel 1 og 2 skulle stenges etter 40 års drift. Tihange 1, som også har vært i drift i 40 år fikk lov å fortsette til 2025 for å unngå utkoplinger av nettet. De andre fire reaktorene blir ikke umiddelbart rammet av avgjørelsen, skjønt de vil nå 40 års driftstid i 2022 og 2025.

Avvikling av kjernekraften i Belgia vil kreve omlegging til at andre energiformer, noe som kan bli økonomisk krevende. Den føderale regulatormyndigheten for elektrisitets- og gassmarkedet i Belgia, CREG, har beregnet produksjonskostnadene ved belgiske kjernekraftverk til 1,7-2,1 eurocent(¢)/kilowattimer(kWh). Kostnadene inkluderer alle aspekter ved kjernekraft som brenselsyklus, behandling av kjernefysisk avfall og dekommisjonering. Sammenlignet med annen kraftproduksjon er dette gunstig da markedsprisen for kraft er på rundt 6 ¢/kWh og for grønne sertifikater på 8,8-10,7 ¢/kWh. Etter regjeringens mening kan kjernekraftverkenes gode økonomi bidra til en finansiering av omleggingen til andre energiformer. Regjeringen godkjente derfor i 2013 en energiplan som åpnet for en subsidiering av gasskraft og offshore vindkraft ved hjelp av særskatter som ble pålagt kjernekraftverkene, og som de må betale for forlengelsen av konsesjonstiden. Vedtaket utløste motreaksjoner fra Electrabel, som mener de ble utsatt for forskjellsbehandling og en urimelig konfiskering av kraftverkenes overskudd. Etter nye forhandlinger ble det i juli 2015 oppnådd enighet om en samlet løsning som omfatter både økonomisk bidrag fra kjernekraftindustrien og en ti-års forlengelse av driftstillatelsen for Doel 1 og 2. Avtalen om forlenget driftsavtale ble også godkjent av det belgiske parlamentet som dermed opphevet tidligere vedtak om snarlig avvikling.

Endelig utfasingen av kjernekraften ble senest bekreftet av den belgiske regjeringen i mars 2018. Elia, som er TSO i Belgia, mener at landet i så fall vil få et behov for minst 3 600 MWₑ ny termisk kraftproduksjon, og at dette vil kreve at fire nye gasskraftverk må føres opp innen 2025. Meningsmålinger tyder på en økende oppslutning i opinionen om å videreføre driften av kjernekraftverkene, også etter 2025.

Kjernereaktorer i Belgia
Reaktor Type MWe I drift Stenges
Doel 1 PWR 433 1974 2025
Doel 2 PWR 433 1975 2025
Doel 3 PWR 1 006 1982 2022
Doel 4 PWR 1 047 1985 2025
Tihange 1 PWR 962 1975 2025
Tihange 2 PWR 1 008 1982 2023
Tihange 3 PWR 1 054 1985 2025
Sum 7 5 943

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg