Kjernekraft i Litauen

Litauen hadde to kjernereaktorer i drift, men de er nå nedlagt etter press fra EU. Landet er følgelig avhengig av en betydelig import av elektrisk energi.

I 2018 var brutto elektrisitetsforbruk 12,9 TWh. Av dette ble 3,3 TWh dekket med egen produksjon, hvorav konvensjonelle varmekraftverk bidro med 0,9 TWh (27 prosent), mens vindkraft og vannkraft utgjorde 2,1 TWh (63 prosent). Resten av forbruket, 9,6 TWh, måtte dekkes med import, hovedsakelig fra Russland.

Landet ble tidligere forsynt med elektrisk energi fra kjernekraftverket Ignalina. I 2004 dekket kraftverket 70 prosent av landets elforbruk, som da var på totalt 19,3 TWh. Etter press fra EU ble dette kraftverket stengt ned. Reaktorene var av den samme type som ble brukt i Tsjernobyl kjernekraftverk og tilfredsstilte ikke vestlige krav til sikkerhet. Kjernekraftverket blir nå dekommisjonert.

Nedleggingen av landets desidert største kraftverk førte til en vanskelig forsyningssituasjon. Litauen er i dag sterkt avhengig av å måtte importere energi, hovedsakelig naturgass og elektrisk energi fra Russland, og sikter på å redusere denne avhengigheten. Et av tiltakene er å etablere en terminal for mottak av LNG der det blant annet er gjort avtale om leveranser fra Statoil.

Nedleggingen av kraftverket førte også til store økonomisk tap for landet. EU har i denne forbindelse gått med på å bidra til å dekke kostnadene ved nedlegging (dekommisjonering) av kraftverket, samt å gi noe kompensasjon for frafall av fremtidig kraftproduksjon fram til 2020.

Landet har et uttalt mål om å minimalisere energiavhengigheten av andre land, hovedsakelig Russland. Et viktig strategisk grep i denne forbindelse er å bygge et nytt kjernekraftverk som kan erstatte det nedlagte kraftverket. I februar 2007 ble de tre baltiske landene, Estland, Latvia og Litauen, og Polen enige om å bygge et nytt kjernekraftverk. Kraftverket vil bli lagt tett ved det nedlagte Ignalina-kraftverket, men får navnet Visaginas, etter en by som ligger i umiddelbar nærhet. Kapasiteten skulle i utgangspunktet være på 3 200 MW e (2 × 1600 MWe). Prosjektet har blitt utsatt flere ganger blant annet som følge av finanskrisen og uenighet landene imellom. Det har også vært strid innad i Litauen og da det ble holdt en folkeavstemning om bygging av nytt kjernekraftverk i 2012, stemte 63 prosent imot. Folkeavstemningen var imidlertid ikke å anse som bindende og planene om nytt kjernekraftverk er derfor blitt ført videre.

I mars 2014 ble det inngått en avtale mellom de viktigste politiske partiene i landet som blant annet innebar at landet skal styrke samarbeidet med sine strategiske partnere, de baltiske og nordiske land samt EU. Den store avhengigheten som landet har av importert energi blir identifisert som en stor utfordring for nasjonal sikkerhet, og etablering av et nytt kjernekraftverk inngår i den nye strategien. Noen beslutning om når kraftverket skal bygges er ikke tatt.

Kjernereaktorer i Litauen

Kjernereaktor Type MWe I drift Stengt
Ignalina 1 RBMK 1 185 1983 2004
Ignalina 2 RBMK 1 185 1987 2009

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg