Litauen har for tiden ingen kjernereaktorer i drift. I 2011 var elektrisitetsforbruket 11,6 TWh. Av dette ble 4,82 TWh dekket med egen produksjon, hvorav 2,7 TWh gasskraft og 1 TWh vannkraft. Resten av forbruket, 6,8 TWh, måtte dekkes med import, hovedsakelig fra Russland.

Landet ble tidligere forsynt med elektrisk energi fra kjernekraftverket Ignalina. I 2004 dekket kraftverket 70 % av landets elforbruk som da var på totalt 19,3 TWh. Etter press fra EU ble dette kraftverket nedlagt. Reaktorene var av den samme type som ble brukt i Tsjernobyl kjernekraftverk og tilfredsstilte ikke vestlige krav til sikkerhet.

Nedleggingen av landets desidert største kraftverk førte til en vanskelig forsyningssituasjon. Litauen er i dag sterkt avhengig av å måtte importere energi, hovedsakelig naturgass og elektrisk energi fra Russland, og sikter på å redusere denne avhengigheten. Et av tiltakene er å etablere en terminal for mottak av LNG der det blant annet er gjort avtale om leveranser fra Statoil.

Nedleggingen av kraftverket førte også til store økonomisk tap for landet. EU har i denne forbindelse gått med på å bidra til å dekke kostnadene ved nedlegging (dekommisjonering) av kraftverket, samt å gi noe kompensasjon for frafall av fremtidig kraftproduksjon fram til 2020.

Landet har et uttalt mål om å minimalisere energiavhengigheten av andre land, hovedsakelig Russland. Et viktig strategisk grep i denne forbindelse er å bygge et nytt kjernekraftverk som kan erstatte det nedlagte kraftverket. I februar 2007 ble de tre baltiske landene, Estland, Latvia og Litauen, og Polen enige om å bygge et nytt kjernekraftverk. Kraftverket vil bli lagt tett ved det nedlagte Ignalina-kraftverket, men får navnet Visaginas, etter en by som ligger i umiddelbar nærhet. Kapasiteten skulle i utgangspunktet være på 3 200 MWe (2 × 1600 MWe). Prosjektet har blitt utsatt flere ganger blant annet som følge av finanskrisen og uenighet landene imellom. Det har også vært strid innad i Litauen og da det ble holdt en folkeavstemning om bygging av nytt kjernekraftverk i 2012, stemte 63 % imot.  Folkeavstemningen var imidlertid ikke å anse som bindende og planene om nytt kjernekraftverk ble derfor ført videre.

Senest i mars 2014 ble det inngått en avtale mellom de viktigste politiske partiene i landet som blant annet innebar at landet skal styrke samarbeidet med sine strategiske partnere, de baltiske og nordiske land samt EU. Den store avhengigheten som landet har av importert energi blir identifisert som en stor utfordring for nasjonal sikkerhet, og etablering av et nytt kjernekraftverk inngår i den nye strategien.

I samarbeid med de andre baltiske landene legges det nå nye planer for et nytt kjernekraftverk. GE Hitachi er valgt som strategisk samarbeidspartner, og det tas sikte på å bygge en avansert kokvannsreaktor på 1350 MWe. De siste meldingene antyder en byggestart i 2015 og idriftsettelse i 2022.

Kjernereaktor Type MWe I drift Stengt
Ignalina 1 RBMK  1 185   1983    2004
Ignalina 2 RBMK  1 185   1987    2009

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.