Kjernekraft i Frankrike

Frankrike
Franske kjernekraftverk i drift
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0
Frankrike, kjernekraft

Kjernekraftverket i Cattenom. Frankrike er et av de land i Europa som har satset sterkest på kjernekraft som energikilde. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Artikkelstart

Frankrike er verdens nest største produsent av kjernekraft, etter USA, og verdens høyeste andel av kjernekraft i sin elektrisitetsforsyning. Landet har 56 kjernereaktorer i drift med en samlet kapasitet på mer enn 61 GW. Alle eies og driftes av EdF (Electricité de France).

I 2017 var kjernekraftproduksjonen 379,5 terawattimer (TWh), som utgjorde 71,5 prosent av landets totale produksjon av elektrisk energi (530,8 TWh). Kun 10,5 prosent (22 TWh) av produksjonen var basert på bruk av fossile energikilder. Resten (18 prosent) ble produsert med fornybar energi som i hovedsak besto av vannkraft (10,1 prosent), vindkraft (4,6 prosent) og solkraft (1,7 prosent). Høy produksjonskapasitet sørger for et kraftoverskudd som har gjort Frankrike i stand til å eksportere betydelige mengder elektrisk energi til naboland. Landet er EUs største eksportør av elektrisk energi, og i 2017 var netto eksport 41 TWh.

Frankrike har lange tradisjoner med forskning innen kjernefysikk, og landet har fostret kjente navn som Henri Becquerel og Marie og Pierre Curie. Program for utvikling av sivil bruk av kjerneenergi startet i 1950, og landets første kjernekraftverk ble åpnet i 1962. Det var likevel først etter oljekrisen i 1973 at konkrete planer ble lagt for å satse på kjernekraft i stor skala. På den tiden var mesteparten av kraftproduksjonen basert på importert olje, og Frankrike hadde selv få innenlandske energiressurser. Den opprinnelige planen fra 1974 omfattet bygging av rundt 80 kjernereaktorer innen 1985 og totalt 170 anlegg innen 2000. Samme året startet byggingen av de tre første anleggene og i løpet av de neste 15 år ble 56 reaktorer bygd. Med dette initiativet har Frankrike fått en elektrisitetsproduksjon som i høy grad er uavhengig av importert energi samt at landet har oppnådd å ha noen av de laveste elektrisitetskostnadene i Europa. Utslipp av klimagasser er også små siden rundt 90 prosent av produsert elektrisitet enten er fra kjernekraft eller fornybar energi.

Reaktorteknologi

De første kjernekraftverkene som ble bygd var basert på bruk av gasskjølte reaktorer. Samtlige ni reaktorer av denne typen er nå stengt for godt. Senere valgte EdF å satse på trykkvannsreaktorer. Disse reaktorene ble utviklet til standardiserte modeller og det har bidratt til å holde kostnadene nede.

Landet har bygd to innovative hurtigreaktorer der flytende natrium ble brukt som kjølemiddel: Phenix, med en brutto ytelse på 233 megawatt (MWₑ) og Superphenix, med en ytelse på 1200 MWₑ. Begge disse reaktorene er nå tatt ut av drift. Phenix startet i 1974, men var i perioder holdt stengt for ombygging og vedlikehold. Kraftverket ble endelig avviklet i 2009. Superphenix startet driften i 1986. Kraftverket var svært omstridt allerede fra starten av og ble dessuten konfrontert med store tekniske komplikasjoner, som førte til at kraftverket var ute av drift i lange perioder. Samlet førte disse problemene til at kraftverket ble stengt ned allerede i 1997.

En ny tredjegenerasjonsreaktor er under utbygging i Flamanville. Denne reaktoren er utviklet i samarbeid med tyske Siemens og går under navnet EPR (European Pressurized Reactor).

Frankrike er også sterkt engasjert i utviklingen av fjerdegenerasjonsreaktorer og konsentrer seg særlig om tre nye reaktorteknologier: gasskjølt hurtigreaktor, natriumkjølt hurtigreaktor, som landet allerede har erfaring med, og høytemperaturreaktor. Prosjektene skal demonstrere hvordan brukt kjernebrensel i fremtiden kan benyttes som nytt brensel i en formeringsreaktor. Det er lagt fram planer om å bygge en prototyp, men prosjektene har blitt utsatt flere ganger, og per 2022 var det ikke tatt noen beslutning om byggestart.

Drift

Kjernekraftverk kjøres normalt som grunnlastverk siden de har høye kapitalkostnader og lave driftsavhengige kostnader. Konstant last er også å foretrekke ut fra driftstekniske hensyn siden kjernekraftverk i likhet med kullkraftverk ikke enkelt kan endre ytelsen. Med den høye andelen kjernekraft som er i Frankrike blir dette en spesiell utfordring. Elforsyning krever at det kontinuerlig skjer en momentan tilpassing av produksjon til forbruk. Driften av reaktorene må da organiseres slik at reaktorene samlet kjøres i en såkalt lastfølgemodus, som innebærer at produksjonen varierer over døgnet i takt med forbruket, og i enkelte tilfeller må noen kraftverk stenges i helgene da lasten er lav. Dette er en teknisk utfordring som andre land ikke har, men får også som konsekvens at reaktorene vil operere med en lavere kapasitetsfaktor enn det som følger av reaktorens tilgjengelighetsfaktor. Franske reaktorer kan derfor ikke uten videre sammenlignes med andre reaktorer hva angår reaktorens effektivitet.

Et annet problem som driften av franske kjernekraftverk står overfor er å håndtere konsekvensene av hvordan reaktorene er plassert. Alle unntatt fire kjernekraftverk er lagt til innlandet og følgelig avhengig av ferskvann til kjøling. Elleve av de femten kraftverkene bruker kjøletårn, mens de andre ganske enkelt bruker vann fra elv eller innsjø til kjøling. Siden det her er snakk om store energimengder vil dette gi merkbare utslag på temperaturen i de berørte innsjøer og vassdrag. Av hensyn til miljøet blir det satt begrensninger på hvor høy denne temperaturen kan tillates å bli. Dette kan medføre at kraftverk blir pålagt å stenge i varme perioder om sommeren.

Utviklingen i nyere tid

Ulykken i Fukushima har også påvirket utviklingen i den franske kjernekraftindustrien. Nye tiltak for å øke sikkerheten ved anleggene er iverksatt og det er ventet at dette på sikt vil føre til økte kraftpriser. Valget av Francois Hollande som president i 2012 utløste dessuten en større debatt om fransk kjernekraftpolitikk. Presidenten ønsket å fase ut deler av den franske kjernekraften som et ledd i en strategi for å fremme grønn energi. I 2014 fastsatte regjering et mål om å redusere kjernekraftens andel til 50 prosent innen 2025. Etter valget av Emmanuel Macron i 2017 ble dette målet utsatt til 2035, og i 2022 kunngjorde presidenten at myndighetene tok sikte på å bygge seks nye reaktorer med muligheter for å bygge ytterligere åtte reaktorer. Tiltaket tar sikte på å møte behovet for en ytterligere elektrifisering av samfunnet, som et ledd i målet om å redusere forbruket av petroleum og naturgass.

En mer kritisk holdning til kjernekraft har på den annen side aktualisert nedstengning av de mest utsatte kjernekraftverkene, som for eksempel Fessenheim kjernekraftverk. Kraftverket ligger i et område som er utsatt for både seismisk aktivitet og flom, og ble derfor stengt ned i 2020.

Kjernereaktorer i Frankrike

Reaktor Type MWe I drift Stengt
Belleville 1 PWR 1 310 1988
Belleville 2 PWR 1 310 1989
Blayais 1 PWR 910 1981
Blayais 2 PWR 910 1983
Blayais 3 PWR 910 1983
Blayais 4 PWR 910 1983
Bugey 1 GCR 540 1972 1994
Bugey 2 PWR 910 1979
Bugey 3 PWR 910 1979
Bugey 4 PWR 880 1979
Bugey 5 PWR 880 1980
Cattenom 1 PWR 1 300 1987
Cattenom 2 PWR 1 300 1988
Cattenom 3 PWR 1 300 1991
Cattenom 4 PWR 1 300 1992
Chinon A1 CGR 70 1964 1973
Chinon A2 CGR 180 1965 1990
Chinon A3 CGR 360 1966 1990
Chinon B1 PWR 905 1984
Chinon B2 PWR 905 1984
Chinon B3 PWR 905 1987
Chinon B4 PWR 905 1988
Chooz A PWR 305 1967 1991
Chooz B1 PWR 1 500 2000
Chooz B2 PWR 1 500 2000
Civaux 1 PWR 1 495 2002
Civaux 2 PWR 1 495 2002
Cruas 1 PWR 915 1984
Cruas 2 PWR 915 1985
Cruas 3 PWR 915 1984
Cruas 4 PWR 915 1985
Dampierre 1 PWR 890 1980
Dampierre 2 PWR 890 1981
Dampierre 3 PWR 890 1981
Dampierre 4 PWR 890 1981
Fessenheim 1 PWR 880 1978 2020
Fessenheim 2 PWR 880 1978 2020
Flamanville 1 PWR 1 330 1986
Flamanville 2 PWR 1 330 1987
Flamanville 3 EPR 1 600 under bygging
Golfech 1 PWR 1 310 1991
Golfech 2 PWR 1 310 1994
Graveline 1 PWR 910 1980
Graveline 2 PWR 910 1980
Graveline 3 PWR 910 1981
Graveline 4 PWR 910 1981
Graveline 5 PWR 910 1985
Graveline 6 PWR 910 1985
Marcoule G1 GCR 2 1956 1968
Marcoule G2 GCR 39 1959 1980
Marcoule G3 GCR 40 1960 1984
Nogent 1 PWR 1 310 1988
Nogent 2 PWR 1 310 1989
Paluel 1 PWR 1 330 1985
Paluel 2 PWR 1 330 1985
Paluel 3 PWR 1 330 1986
Paluel 4 PWR 1 330 1986
Penly 1 PWR 1330 1990
Penly 2 PWR 1330 1992
Phenix FBR 130 1974 2009
St. Alban 1 PWR 1 335 1986
St. Alban 2 PWR 1 335 1987
St. Laurent A1 GCR 390 1969 1990
St. Laurent A2 GCR 465 1971 1992
St. Laurent B1 PWR 915 1983
St. Laurent B2 PWR 915 1983
Superphenix FBR 1 200 1986 1997
Tracastin 1 PWR 915 1980
Tricastin 2 PWR 915 1980
Tricastin 3 PWR 915 1981
Tricastin 4 PWR 915 1981
SUM (i drift) 56 61 370

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg