Frankrike er verdens nest største produsent av kjernekraft etter USA, og har verdens høyeste kjernekraftandel i sin elektrisitetsforsyning. Landet har 58 kjernereaktorer i drift med en samlet kapasitet på mer enn 63 GW. Alle eies og driftes av EdF (Electricité de France).

I 2011 var kjernekraftproduksjonen 442 TWh som utgjorde 79 prosent av landets totale produksjon av elektrisk energi. Andre former for kraftgenerering omfatter 25 GW vannkraft, 28 GW varmekraft med fossile brensler, 6,6 GW vindkraft og 2,2 GW solkraft (solceller). Kapasiteten sørger for et kraftoverskudd som har gjort Frankrike i stand til å eksportere betydelige mengder elektrisk energi til naboland. Landet er EUs største energieksportør og i 2012 var eksporten 45 TWh.

Frankrike har lange tradisjoner med forskning innen kjernefysikk og har fostret kjente navn som Henri Becquerel og Marie og Pierre Curie. Program for utvikling av sivil bruk av kjerneenergi startet i 1950, og landets første kjernekraftverk ble åpnet i 1962. Det var likevel først etter oljekrisen i 1973 at konkrete planer ble lagt for å satse på kjernekraft i stor skala. På den tiden var mesteparten av kraftproduksjonen basert på importert olje, og Frankrike hadde selv få innenlandske energiressurser. Den opprinnelige planen fra 1974 omfattet bygging av rundt 80 kjernekraftverk innen 1985 og totalt 170 anlegg innen 2000. Samme året startet byggingen av de tre første anleggene og i løpet av de neste 15 år ble 56 reaktorer bygd. Med dette initiativet har Frankrike fått en elektrisitetsproduksjon som i høy grad er uavhengig av importert energi samt at landet har oppnådd å ha noen av de laveste elektrisitetskostnadene i Europa. Utslipp av klimagasser er også små siden over 90 prosent av produsert elektrisitet enten er fra kjernekraft eller fornybar energi.

De første kjernekraftverkene som ble bygd var basert på bruk av gasskjølte reaktorer. Samtlige 9 reaktorer av denne typen er nå stengt for godt. Senere valgte EdF å satse på trykkvannsreaktorer. Disse reaktorene ble utviklet til standardiserte modeller og det har bidratt til å holde kostnadene nede.

Landet har bygd to innovative hurtigreaktorer der flytende natrium er brukt som kjølemiddel: Phenix, med en brutto ytelse på 233 MWe og Superphenix, med en ytelse på 1200 MWe. Begge disse reaktorene er nå tatt ut av drift. Phenix startet i 1974, men har i perioder holdt stengt for ombygging og vedlikehold. Kraftverket ble endelig avviklet i 2009. Superphenix startet driften i 1986. Kraftverket var svært omstridt allerede fra starten av og ble dessuten konfrontert med store tekniske komplikasjoner som førte til at kraftverket var ute av drift i lange perioder. Samlet førte disse problemene til at kraftverket ble stengt allerede i 1997.

En ny tredjegenerasjonsreaktor er under utbygging i Flamanville. Denne reaktoren er utviklet i samarbeid med tyske Siemens og går under navnet EPR (European Pressurized Reactor).

Frankrike er også sterkt engasjert i utviklingen av fjerdegenerasjonsreaktorer og konsentrer seg særlig om tre nye reaktorteknologier: gasskjølt hurtigreaktor, natriumkjølt hurtigreaktor som landet allerede har erfaring med, og høytemperaturreaktor.  En prototyp for en fjerdegenerasjons, natriumkjølt hurtigreaktor skal bli klar i 2020 og demonstrere hvordan brukt kjernebrensel i fremtiden kan benyttes som nytt brensel i en formeringsreaktor.

Kjernekraftverk kjøres normalt som grunnlastverk siden de har høye kapitalkostnader og lave driftsavhengige kostnader. Konstant last er også å foretrekke ut fra driftstekniske hensyn siden kjernekraftverk i likhet med kullkraftverk ikke enkelt kan endre ytelsen. Med den høye avhengigheten av kjernekraft som er i Frankrike blir dette en spesiell utfordring. Elforsyning krever at det kontinuerlig skjer en momentan tilpassing av produksjon til forbruk. Driften av reaktorene må da organiseres slik at reaktorene samlet kjøres i en såkalt lastfølgemodus, som innebærer at produksjonen varierer over døgnet i takt med forbruket, og i enkelte tilfeller må noen kraftverk stenges i helgene da lasten er lav. Dette er en teknisk utfordring som andre land ikke har, men får også som konsekvens at reaktorene vil operere med en lavere kapasitetsfaktor enn det som følger av reaktorens tilgjengelighet. Franske reaktorer kan derfor ikke uten videre sammenlignes med andre reaktorer hva angår reaktorens effektivitet.

Et annet problem som driften av franske kjernekraftverk står overfor er å håndtere konsekvensene av hvordan reaktorene er plassert. Alle unntatt fire kjernekraftverk er lagt til innlandet og følgelig avhengig av ferskvann til kjøling. Elleve av de femten kraftverkene bruker kjøletårn, mens de andre ganske enkelt bruker vann fra elv eller innsjø til kjøling. Siden det her er snakk om store energimengder vil dette gi merkbare utslag på temperaturen i de berørte innsjøer og vassdrag. Av hensyn til miljøet blir det satt begrensninger på hvor høy denne temperaturen kan tillates å bli. Dette kan medføre at kraftverk blir pålagt å stenge i varme perioder om sommeren.

Ulykken i Fukushima har også påvirket utviklingen i den franske kjernekraftindustrien. Nye tiltak for å øke sikkerheten ved anleggene er iverksatt og det er ventet at dette på sikt vil føre til økte kraftpriser. Valget av Francois Hollande som president i 2012 utløste dessuten en større debatt om fransk kjernekraftpolitikk. Presidenten ønsket å fase ut deler av den franske kjernekraften som et ledd i en strategi for å fremme grønn energi. Dette har vakt strid i det franske parlamentet som mener at en for rask utfasing av kjernekraften vil medføre prisoppgang på elektrisk energi. En mer restriktiv holdning til kjernekraft kan føre til stengning av de mest utsatte kraftverkene. For eksempel er det satt et stort spørsmålstegn ved sikkerheten til driften av Fessenheim kjernekraftverk. Dette området er utsatt for både seismisk aktivitet og flom, og det ventes at kraftverket derfor kan bli stengt innen 2017. 

Reaktor Type MWe I drift Stengt
Belleville 1 PWR   1 310 1988
Belleville 2 PWR   1 310 1989
Blayais 1 PWR      910 1981
Blayais 2 PWR      910 1983
Blayais 3 PWR      910 1983
Blayais 4 PWR      910 1983
Bugey 1 GCR      540 1972 1994
Bugey 2 PWR      910 1979
Bugey 3 PWR      910 1979
Bugey 4 PWR      880 1979
Bugey 5 PWR      880 1980
Cattenom 1 PWR   1 300 1987
Cattenom 2 PWR   1 300 1988
Cattenom 3  PWR   1 300 1991
Cattenom 4  PWR   1 300 1992
Chinon A1 CGR        70 1964 1973
Chinon A2 CGR      180 1965 1990
Chinon A3 CGR      360 1966 1990
Chinon B1 PWR      905 1984
Chinon B2 PWR      905 1984
Chinon B3 PWR      905 1987
Chinon B4 PWR      905 1988
Chooz A PWR      305 1967 1991
Chooz B1 PWR   1 500 2000
Chooz B2 PWR   1 500 2000
Civaux 1 PWR   1 495 2002
Civaux 2 PWR   1 495 2002
Cruas 1 PWR      915 1984
Cruas 2 PWR      915 1985
Cruas 3 PWR      915 1984
Cruas 4 PWR      915 1985
Dampierre 1 PWR      890 1980
Dampierre 2 PWR      890 1981
Dampierre 3 PWR      890 1981
Dampierre 4 PWR      890 1981
Fessenheim 1 PWR      880 1978
Fessenheim 2 PWR      880 1978
Flamanville 1 PWR   1 330 1986
Flamanville 2 PWR   1 330 1987
Flamanville 3 PWR   1 600 under  bygging
Golfech 1 PWR   1 310 1991
Golfech 2 PWR   1 310 1994
Graveline 1 PWR      910 1980
Graveline 2 PWR      910 1980
Graveline 3 PWR      910 1981
Graveline 4 PWR      910 1981
Graveline 5 PWR      910 1985
Graveline 6 PWR      910 1985
Marcoule G1 GCR          2 1956 1968
Marcoule G2 GCR        39 1959 1980
Marcoule G3 GCR        40 1960 1984
Nogent 1 PWR   1 310 1988
Nogent 2 PWR   1 310 1989
Paluel 1 PWR   1 330 1985
Paluel 2 PWR   1 330 1985
Paluel 3 PWR   1 330 1986
Paluel 4 PWR   1 330 1986
Phenix FBR      130 1974 2009
St. Alban 1 PWR   1 335 1986
St. Alban 2 PWR   1 335 1987
St. Laurent A1 GCR      390 1969 1990
St. Laurent A2 GCR      465 1971 1992
St. Laurent B1 PWR      915 1983
St. Laurent B2 PWR      915 1983
Superphenix FBR   1 200 1986 1997
Tracastin 1 PWR      915 1980
Tricastin 2 PWR      915 1980
Tricastin 3 PWR      915 1981
Tricastin 4 PWR      915 1981
SUM (i drift)  58 63 130

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.