Kjernekraft i Danmark

Byste av den danske atomfysikeren Niels Bohr
Av .

Danmark har ingen produksjon av kjernekraft, men var lenge et foregangsland når det gjaldt forskning på utnytting av kjerneenergi til sivile formål. I 1985 vedtok Folketinget at kjernekraftverk ikke skulle bygges i Danmark. Landet hadde tre eksperimentelle reaktorer som alle er tatt ut av drift.

Elektrisitetsforsyning i Danmark

I 2018 var samlet kraftproduksjon 30,4 TWh hvorav 46 prosent (13,9 TWh) kom fra vindkraftverk, som er en økning fra 19 prosent i 2007. Av annen fornybar energi kom 6,6 TWh (22 prosent) fra varmekraftverk basert på biobrensel og avfall og 0,9 TWh (3 prosent) fra solkraftverk. Den samlede andelen fornybar energi av egen produksjon ble dermed rundt 70 prosent. Øvrig kraftproduksjon var basert på kull (6,6 TWh/22 prosent) og naturgass (2,1 TWh/7 prosent). Netto import var 5,2 TWh.

Det danske forbruket av elektrisk energi har endret seg lite de siste årene og har ligget på rundt 5 500 kWh per innbygger per år. Dette tallet er lavt sammenlignet med andre nordiske land og skyldes at de danske elprisene har vært blant de høyeste i verden. Etter oljekrisen ble kullkraft den dominerende form for kraftproduksjon, men en vedvarende satsing på å bygge ut landets vindkraftressurser har gjort at landet nå er verdens største vindkraftprodusent regnet per innbygger.

Kjernekraftens stilling i Danmark

Danmark var en av av de første landene som satset på forskning og utvikling av kjernereaktorer, og hadde tidlig lagt frem planer om å bygge kjernekraftverk. Dette skyldes ikke minst den danske fysikeren og nobelpristakeren Niels Bohr. I 1920 grunnla han instituttet Universitetets Institut for Teoretisk Fysik, som nå kalles for Niels Bohrs Institutet. Instituttet tiltrakk seg fysikere fra hele Europa og spilte en viktig rolle i utviklingen av teorien bak atomfysikk og kvantefysikk.

Niels Bohr var også en av initiativtagerne til å opprette Risø forskningssenter som opprinnelig het Atomenergikommissionens forsøgsanlæg Risø. Forskningssenteret skulle forske på sivil utnyttelse av kjerneenergi, og ble innen 1960 utstyrt med tre forsøksreaktorer på henholdsvis 2 kW, 5 MW og 10 MW. Oljekrisen i 1973 og den påfølgende debatten i Danmark om kjernekraftens fremtid førte imidlertid til at det danske Folketinget i 1985 vedtok at landet ikke skulle bygge ut noen kjernekraftverk. I stedet ble det gjennomført en omfattende utbygging av kullkraftverk samtidig som energiforskningen ble rettet mot alternative energiformer, i særlig grad vindkraft. Forskningssenterets opprinnelige hovedaktivitet ble derfor lagt ned og de tre forsøksreaktorene stengt, den siste i 2002. Selv om forbudet mot å bygge kjernekraftverk videreføres har likevel den danske regjeringen i 2016 åpnet for forskning på «thoriumbaserte teknologier». Det danske selskapet Seaborg Technologies har nå innledet arbeidet med å utvikle en ny versjon av saltsmeltereaktoren.

Danmarks energipolitikk har bred tilslutning i Folketinget. Målet som er satt for 2030 er at minst halvparten av landets samlede energiforbruk skal være basert på fornybar energi.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg