ITER - fusjonsreaktor

Konstruksjon av ITER.

Av .
Lisens: CC BY 2.0

ITER er en eksperimentell fusjonsreaktor som er under oppføring i Frankrike gjennom et internasjonalt samarbeid.

Teknisk løsning

Reaktoren er basert på prinsippene fra en tokamakreaktor som benytter en blanding av hydrogenisotopene deuterium og tritium som brensel. Bruk av deuterium og tritium i en fusjonsreaktor er svært krevende da nødvendig temperatur for å få prosessen i gang er i størrelsesorden 100 millioner kelvin. Formålet med ITER-prosjektet er å fullføre overgangen fra forskning på plasmafysikk til et fullskala, kommersielt fusjonskraftverk. Reaktoren er ventet å kunne yte 500 MW termisk energi over en kortere periode.

Bakgrunn

Energiproduksjon fra en fusjonsreaktor anses av mange for å være et svært attraktivt alternativ, både ut fra et ressurs- og miljøperspektiv. Råvaren deuterium kan trekkes ut fra havet og finnes dermed i store mengder. Den andre isotopen, tritium, kan fremstilles i selve reaktoren ved å beskyte litium med langsomme nøytroner (se tritium). Energiproduksjonen skjer uten nevneverdig utslipp av klimagasser. Til forskjell fra dagens kjernereaktorer basert på fisjon, vil en fusjonsreaktor bare produsere små mengder med radioaktivt avfall med en svært kort halveringstid. Utfordringen med å utvikle denne reaktortypen er imidlertid formidabel og det ble tidlig klart at for å fullføre en slik oppgave var det nødvendig med et internasjonalt samarbeid.

Historikk

Konkrete planer om et ITER-prosjekt ble lansert i 1985. De opprinnelige deltakerne var EU, Japan, USA og Sovjetunionen. Senere har Russland overtatt for Sovjetunionen og Sør-Korea, Kina og India har kommet med som nye partnere. Avgjørelsen om hvor pilotanlegget skulle plasseres dro ut i tid, men prosessen endte til slutt i 2005 med et vedtak om å legge anlegget til Cadarache i Frankrike.

En avtale om finansiering av prosjektet ble formelt inngått i 2006. Programmet ble antatt å skulle pågå i 30 år, 10 år med bygging og 20 år med forsøksdrift. Opprinnelig kostnadsoverslag lå på 5 milliarder euro, men økende råvarepriser samt konstruksjonsendringer har ført til en tredobling av utgiftene som nå er stipulert til 16 milliarder euro. Prosjektet har også vært rammet av flere forsinkelser, men byggearbeidet er nå fullført slik at de innledende eksperimentene kan start opp i 2020. En fullstendig deuterium-tritium fusjon er ikke ventet å komme i gang før i 2027.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg