Totalt er det nå (2016) 439 kommersielle kjernereaktorer i operativ stand fordelt på 31 land. Disse utgjør en samlet kapasitet på 380 GWe som årlig produserer rundt 2 500 TWh. Til sammenligning var produksjonen i 1973 på kun 203 TWh.

Elektrisiteten utgjør en stadig viktigere del av verdens energiforbruk med en andel som økte fra 9,4 prosent i 1973 til 17,7 prosent i 2011. I 2012 var den samlede produksjon av elektrisk energi i verden 22 752 TWh. Den viktigste primære energikilden var kull som sto for 40,2 prosent, etterfulgt av naturgass 22,4 prosent og vannkraft 16,5 prosent. Kjernekraft utgjorde 10,8 prosent av verdens kraftproduksjon.

Kommersiell produksjon av kjernekraft startet på slutten av 1950-tallet. Verdens første kjernekraftverk som produserte elektrisk energi var det russiske kraftverket Obninsk som kom i drift 1954 og hadde en ytelse på 5 MWe. Reaktoren var kun en prototyp, men den leverte strøm til elnettet fram til 1959. Det britiske kraftverket Calder Hall regnes som verdens første kommersielle kjernekraftverk. Det kom i drift i 1956 og hadde da en kapasitet på 50 MWe.

I den første tiden som fulgte økte verdens samlede installerte ytelse på kjernekraft svært raskt, fra mindre enn 1 GW i 1960 til 100 GW mot slutten av 1970-tallet. Fra 1970 til 1975 vokste kjernekraften med hele 30 prosent per år. Oljekrisen 1973-74 førte til at flere land, blant annet Frankrike og Japan, valgte å fase ut oljekraftverk til fordel for kjernekraftverk. Etterfølgende utbyggingsprogram bidro til en fortsatt sterk vekst i kjernekraft på 1980-tallet. På sitt høyeste bidro kjernekraften med mer enn 16 prosent av all kraftproduksjon (1987), men mot århundreskiftet flatet veksten ut for så å bli negativ i begynnelsen av dette århundret.

Utflatingen skyldtes flere forhold. Økte utbyggingskostnader gjennom 1970- og 1980-tallet gjorde kjernekraften mindre attraktiv. Kostnadsøkningen skyldes i stor grad at anleggsperioden for oppføring av nye kraftverk ble lengre, noe som tilskrives både endringer i det statlige reguleringsregimet, blant annet som følge av krav om at reaktorene måtte gjøres sikrere, og forsinkelser som skyldes at prosjektene ble brakt inn i rettsapparatet av aksjonsgrupper mot kjernekraft. Fallende priser på fossil energi har også svekket kjernekraftens konkurransekraft.

Motstand mot kjernekraft ble registrert allerede på 1970-tallet. Bekymringene som ble kommunisert knyttet seg til mulige kjernekraftulykker, spredning av kjernefysisk materiale, sårbarhet mot terrorisme og håndteringen av kjernefysisk avfall. Skepsisen til kjernekraft ble ytterligere styrket etter kjernekraftulykkene ved Three Mile Island og Tsjernobyl som førte til at flere utbyggingsprosjekter ble kansellert.

På begynnelsen av 2000-tallet oppsto det imidlertid en ny interesse for å øke bruken kjernekraft. Dette ble omtalt som en renessanse for kjernekraften. Omslaget hadde blant annet sin bakgrunnen i en erkjennelse av at dagens kraftproduksjon, som i hovedsak er basert på fossil energi, har bidratt til de klimaendringene som verden nå er vitne til. Kjernekraftteknologien kan tilby en tilnærmet fossilfri kraftproduksjon som også er stabil nok til å fungere som grunnlast. For å løse de problemer som er forbundet med dagens reaktorer tok den amerikanske regjeringen i 2001 et initiativ til å opprette Gen IV-programmet, som er et internasjonalt forum som skal samarbeide om å utvikle en ny generasjon kjernereaktorer. Dette arbeidet pågår fremdeles, men det er ikke ventet at de nye reaktorene vil komme i kommersiell bruk før etter 2030.

Kjernekraftens renessanse fikk et tilbakeslag etter kjernekraftulykken i Fukushima som førte til at flere utbyggingsprosjekter ble kansellert. Blant annet valgte Tyskland som følge av denne ulykken å avvikle kjernekraften innen 2022. I andre land skjer det derimot en oppsving i utbyggingen av kjernekraft. Det gjelder i særlig grad i Russland og Asia. I dag er 66 nye reaktorer under oppføring, og det foreligger konkrete planer om å bygge ytterligere 150 reaktorer.

Til tross for tilbakeslag spiller kjernekraften fremdeles en viktig rolle i mange lands energiforsyning. I 13 land står kjernekraft for mer enn en fjerdedel av landets kraftproduksjon og i Frankrike er andelen kjernekraft rundt tre fjerdedeler. Se tabellen nedenfor.

De fleste reaktorer som er i drift i dag er av eldre dato, mange fra 1970- og 1980-tallet. Disse ble opprinnelig bygd for en levetid på 30-40 år, men har etter oppgraderinger fått forlenget levetid. Det viser seg at de i dag oppviser en større driftsstabilitet enn tidligere, noe som viser seg i registrert kapasitetsfaktor for verdens kjernereaktorer. I perioden 1980 til 2000 økte medianverdien for kapasitetsfaktoren fra 68 til 86 prosent. Pålitelig drift og forlenget levetid anses som økonomisk gunstig og forsinker derfor utskiftingen av eldre reaktorer med nye, kapitalkrevende reaktorer som regnes for å være sikrere. Oppføring av nye reaktorer er derfor i stor grad konsentrert til land der kapasiteten på kjernekraft skal økes som for eksempel i Kina. 

Tabellen nedenfor gir en oversikt over alle land der kjernekraft inngår i landets elforsyning. Tabellen viser antall reaktorer som er i operativ stand, deres kapasitet og hvor stor andel kjernekraften utgjør av landets kraftproduksjon. Ut over disse landene er det mange, blant annet Norge, som har tatt kjernereaktorer i bruk for forskningsformål, men slike reaktorer er ikke inkludert i tabellen. 

Land Ant. (2016) MWe (2016) TWh (2014) % el (2014)
USA   99 98 990 798,6 19,5
Frankrike   58 63 130 418,0 76,9
Japan   43 40 480      0    0
Russland   35 26 053 169,1 18,6
Kina   30 26 849 123,8   2,4
Sør-Korea   24 21 677 149,2 30,4
India   21   5 302   33,2   3,5
Canada   19 13 553   98,6 16,8
Ukraina   15 13 107   83,1 49,4
Storbritannia   15   8 883   57,6 17,2
Sverige     9   8 849   62,3 41,5
Tyskland     8 10 728   91,8 15,8
Spania     7   7 002   54,9 20,4
Belgia     7   5 943   32,1 47,5
Taiwan     6   4 927   40,8 18,9
Tsjekkia     6   3 904   28,6 35,8
Sveits     5   3 333   26,5 37,9
Finland     4   2 741   22,6 34,6
Ungarn     4   1 889   14,8 53,6
Slovakia     4   1 816   14,4 56,8
Argentina     3   1 627     5,3   4,0
Pakistan     3      725     4,6   4,3
Bulgaria     2   1 926   15,0 31,8
Brasil     2   1 901   14,5   2,9
Sør-Afrika     2   1 830   14,8   6,2
Mexico     2   1 600     9,3   5,6
Romania     2   1 310   10,8 18,5
Slovenia     1      626     6,1 37,2
Iran     1      915     3,4   1,5
Nederland     1      485     3,9   4,0
Armenia     1      376     2,3 30,7
SUM 439 382 477 2 390
Land Ant. MWe
Kina 24 26 885
Russland   8   7 104
India   6   4 300
USA   5   6 218
Sør-Korea   4   5 600
De forente arabiske emirater   4   5 600
Japan   3   3 036
Taiwan   2   2 700
Hviterussland   2   2 388
Slovakia   2      942
Pakistan   2      680
Argentina   1        27
Brasil   1   1 405
Finland   1   1 700
Frankrike   1   1 750
SUM 66 70 335

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.