Barsebäck kjernekraftverk er et nedlagt kjernekraftverk i Sverige. Kraftverket ligger ved Øresund, mellom Malmö og Landskrona i Skåne. Den korte avstanden til Danmarks hovedstad, København, gjorde kraftverket svært omstridt og ledet til at det ble nedlagt allerede i 2005.

Kraftverket eies av Sydkraft AB og består av to kokvannsreaktorer, som begge ble levert av Asea-Atom. Samlet ytelse var 1,2 GWe.

Reaktor MWe Byggestart I drift Stengt
1 600 1971 1975 1999
2 600 1973 1977 2005
SUM 1200

Den første reaktoren kom i drift i 1975. Idriftssettelsen av den andre reaktoren ble et kontroversielt tema på høyt politisk nivå i Sverige. Landets statsminister, Thorbjörn Fälldin fra Centerpartiet, var en sterk kjernekraftmotstander som i valgkampen i 1976 hadde lovet å ikke starte opp nye reaktorer. De to andre partiene i koalisjonsregjeringen, Moderaterna og Folkpartiet, var imidlertid for en fortsatt utbygging av kjernekraft. Dette, sammen med at erstatningsansvaret, som følger av et avtalebrudd med leverandøren, ville bli høyt, førte til at reaktoren likevel ble satt i gang som planlagt i 1977.

Oppføringen av kjernekraftverket førte til stor motstand fra mange hold, ikke minst fordi verket ligger i den tett befolkede Øresund-regionen, bare 20 km fra København. Dette var problematisk siden det var en betydelig folkelig motstand mot bruk av kjernekraft i Danmark. Det ble derfor fremsatt krav om å stenge kraftverket før levetiden var gått ut.

I slutten av 1970-årene var det årlige protestmarsjer til Barsebäck, men de avtok etter 1980, da Sverige etter en folkeavstemning vedtok å legge ned alle kjernekraftverkene sine innen 2010. Etter at reaktorene flere ganger ble stengt på grunn av mindre uhell, tiltok kravene om snarlig nedlegging.

Barsebäck 1 ble utsatt for et uhell allerede i 1979, da generatoren eksploderte og startet en brann i turbinhallen. En hendelse i Barsebäck 2, som inntraff 28. juli 1992, avslørte flere svakheter i nødkjølesystemet. Feilen som oppsto hadde sammenheng med hvordan systemet var konstruert, og ledet til at driftstillatelsen ble inndratt for begge reaktorene. I januar 1993 ble reaktorene igjen satt i drift. Hendelsen ble senere gradert til nivå 2 på INES-skalaen.

I 1997 vedtok den svenske Riksdagen å stenge den ene reaktoren i 1998 og den andre innen 1. juli 2001. Etter flere utsettelser, i påvente av en endelig rettslig avklaring av stengningsvedtaket, ble reaktor 1 stengt 1. desember 1999. Eieren Sydkraft AB fikk i denne forbindelse erstatningskraft fra Vattenfall, på den svenske stats bekostning, som kompensasjon for bortfallet av kjernekraft.

Stengningen av reaktoren kostet det svenske samfunnet 5,7 milliarder svenske kroner. Reaktoren hadde operert gjennom hele driftsperioden med en kapasitetsfaktor på 80,2 prosent, noe som ga en samlet energiproduksjon på 93,5 TWh.

Stengningen av reaktor 2 ble utsatt til 2003, for så å bli utsatt igjen. Reaktoren stengte 31. mai 2005. Reaktoren hadde da produsert totalt 108,5 TWh, med en kapasitetsfaktor på 83,2 prosent.

Dekommisjonering av anlegget, som omfatter riving og opprydding, er utsatt til 2020. Det er ventet at dette arbeidet vil ta syv år. Finansieringen av oppryddingsarbeidet er sikret med et eget fond som Sverige har opprettet for sluttbehandling av det radioaktive avfallet og nedstengning av gamle kraftverk. Fondet bygges opp gjennom avgifter som pålegges kjernekraftverk som er i drift.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.