Russland har 37 kjernereaktorer i drift som dekker 18 prosent av landets kraftproduksjon. Landet har et ambisiøst program for å øke andelen kjernekraft og fremme eksport av russiske kjernereaktorer.

I 2015 var Russlands samlede produksjon av elektrisk energi 1068 TWh. Den viktigste energikilden var naturgass som sto for 530 TWh (49,6 prosent). Kull sto for 159 TWh (14,9 prosent), mens 170 TWh (15,9 prosent) kom fra vannkraft. Kjernekraft bidro med 195 TWh (18,3 prosent). Det årlige forbruket per innbygger er om lag 5 000 kWh.

Russland bruker kjerneenergi til mer enn bare å produsere elektrisk energi. Årlig produseres det rundt 11 PJ (3,2 TWh) varmeenergi for industri og som fjernvarme til oppvarmingsformål. Russland har også vist at bruk av kjerneenergi til fremdrift av isbrytere er teknisk og økonomisk realiserbart.

Det daværende Sovjetunionen var tidlig ute med å ta i bruk kjerneenergi til sivile formål og verdens første kjernereaktor for produksjon av elektrisk energi ble konstruert allerede i 1954. Den første kommersielle reaktoren startet opp i 1963/1964.

På midten av 1980-tallet hadde Sovjetunionen 25 reaktorer i drift, men kjernekraftindustrien var beheftet med store problemer som til slutt endte i Tsjernobyl-ulykken. På kort sikt representerte ulykken et stort tilbakeslag for kjernekraftindustrien i Sovjetunionen, men på lengre sikt ledet denne hendelsen til en omfattende gjennomgang av teknologi og sikkerhet som gjorde at Russland i dag er en viktig internasjonal leverandør av kjernefysiske produkter og tjenester. Det har også skjedd en markert forbedring i driften av eksisterende kjernekraftverk. I 1990 var gjennomsnittlig kapasitetsfaktor for kraftverkene rundt 60 prosent, men etter 2010 har den ligget på over 80 prosent.

Det overordnede ansvaret for utvikling av kjernekraft i Russland er tillagt det statseide selskapet Rosatom. Siden 2003 har Russland hatt som mål å redusere bruk av naturgass til kraftproduksjon til fordel for vannkraft og kjernekraft. Forsinkelser har skjøvet tidligere oppsatte mål ut i tid, men det er et uttalt mål at rundt halvparten av elektrisitetsproduksjonen skulle komme fra vannkraft og kjernekraft innen 2030.

Totalt er 200 000 mennesker ansatt i den russiske kjernekraftindustrien, og russiske reaktorer er eksportert til flere land, blant annet Kina, India og Tyrkia. Den mest kjente reaktoren som tilbys i dag er av typen VVER-1200 som er en tredjegenerasjons trykkvannsreaktor med innebygd passiv sikkerhet og en ytelse på 1200 MWe. I 2016 hadde Russland bestillinger for over 130 milliarder dollar og over 20 kjernereaktorer er enten bekreftet eller planlagt for eksport.

Et nytt flytende kjernekraftverk som kan masseproduseres og taues inn til kystnære byer for å forsyne dem med strøm og varme er under utvikling, under navnet Akademik Lomonosov. Kraftverket vil være i størrelsesorden 70 MWeog er tenkt brukt i arktiske og fjerntliggende områder i Nord-Russland, men vil også bli solgt på det internasjonale markedet. Rosatom har innledet samarbeid med både Kina og Indonesia om bygging av slike reaktorer.

Russland har tatt en ledende posisjon i verden i utviklingen av nye generasjoner hurtigreaktor og er i dag det eneste land i verden som har en hurtigreaktor i kommersiell drift. Hurtigreaktoren BN-600 ved Belojarsk kraftverk har vært i drift siden 1980. Etterfølgeren BN-800 ble satt i drift i 2014 og er ment som en det demonstrasjonsanlegg for en kommende større kommersiell reaktor som omtales som BN-1200.

Det er ventet at hurtigreaktorer vil spille en økende rolle i russisk elforsyning fra 2020. Et balansert innslag av hurtigreaktorer vil sørge for en lukket kjernebrenselsyklus som gjenbruker radioaktivt avfall. Det legges opp til at nye hurtigreaktorer vil utgjøre en produksjonskapasitet på 14 GWe i 2030 og 34 GWe i 2050.

Reaktor Type MWe I drift Stenges
Balakovo 1-4 VVER 3 952 1986/93 2033/53
Belojarsk 3 BN-600 FBR 560 1981 2025
Belojarsk 4 BN-800 FBR 789 2016 2056
Bilibino 1-4 4×LWGR 44 1974/77 2019/21
Kalinin 1-4 4×VVER 3 952 1985/12 2034/47
Kola 1-4 4×VVER 1 723 1973/84 2018/39
Kursk 1-4 RBMK 3 838 1977/86 2021/24
Leningrad 1-4 4×RBMK 3 792 1974/81 2018/25
Leningrad II V-491 1 085 2018 ..
Novovoronezj 4 V-179 385 1973 2032
Nvovoronezj 5 V-187 950 1981 2035
Nvovoronezj 6 V-392M 1 114 2017 2077
Rostov 1-4 4×VVER 4 002 2001/18 2030/45
Smolensk 1-3 3×RBMK 2 775 1983/90 2028/50
SUM 37 28 961 . .

Merk at de fleste russiske reaktorene får i utgangspunktet en driftstillatelse som gjelder i 30 år, men som senere kan bli forlenget, ofte i 15 eller 25 år.

Russland har iverksatt et omfattende program for utbygging av ny kjernekraft. Andelen kjernekraft av samlet kraftproduksjon ventes å øke til 25-30 prosent i 2030 og 45-50 prosent i 2050. For tiden er 4 reaktorer under oppføring. I tillegg er det lagt frem konkrete planer for ytterligere 26 reaktorer med en samlet ytelse på 28,4 GWe.

Reaktor Type MWe (brutto) Bygge-start I drift
Pevek KLT-40S 2×35 2009 2018
Novovoronezj II 2 VVER 1200 1 200 2009 2019
Leningrad II-2 VVER-1200 1 170 2010 2020
Baltic 1 VVER-1200 1 194 2012 utsatt
SUM 4 3 634 . .

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.