Belojarsk
Russland ligger helt i tet i utviklingen av hurtigreaktorer. Her er BN-800-reaktoren ved Belojarsk kraftverk i Sverdlovsk oblast øst for Uralfjellene.
Av /IAEA.
Lisens: CC BY NC ND 2.0
Kalinin
Kalinin kjernekraftverk ligger cirka 200 kilometer nord for Moskva ved Udomlja by i Tver oblast.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Russland har 38 store kjernereaktorer i drift som utgjør 18 prosent av landets kraftproduksjon. Landet har et ambisiøst program for å øke andelen kjernekraft og fremme eksport av russiske kjernereaktorer.

Elforsyning i Russland

I 2019 var Russlands samlede produksjon av elektrisk energi 1121 terawattimer (TWh). 63 prosent av produksjonen var basert på fossil energi, i hovedsak naturgass (46 prosent) og kull (17 prosent). Vannkraft bidro med 18 prosent, mens annen fornybar energi utgjorde kun 0,1 prosent av kraftproduksjonen. Samlet produksjon av kjernekraft var 209 TWh, eller 19 prosent. Det årlige sluttforbruket per innbygger er om lag 5 000 kWh.

Russland bruker kjerneenergi til mer enn bare å produsere elektrisk energi. Årlig produseres det rundt 11 PJ (3,2 TWh) varmeenergi for industri og som fjernvarme til oppvarmingsformål. Russland har også vist at bruk av kjerneenergi til fremdrift av isbrytere er teknisk og økonomisk realiserbart.

Historikk

Tsjernobyl
Ulykken ved reaktor 4 ved Tsjernobyl-anlegget i Ukraina i 1986 var et symptom på tilstanden til sovjetisk kjernekraftindustri på den tiden. Ulykken ga lærdom som har vært viktig i den videre utviklingen av kjernekraft i Russland.
Av /IAEA.
Lisens: CC BY SA 2.0
IPPE
Verdens første kjernereaktor for produksjon av elektrisk energi ble konstruert ved forskningsinstituttet IPPE i den russiske byen Obninsk i 1954.
IAEA.
Lisens: CC BY SA 2.0

Det daværende Sovjetunionen var tidlig ute med å ta i bruk kjerneenergi til sivile formål og verdens første kjernereaktor for produksjon av elektrisk energi ble konstruert allerede i 1954. Den første kommersielle reaktoren startet opp i 1963/1964.

På midten av 1980-tallet hadde Sovjetunionen 25 reaktorer i drift, men kjernekraftindustrien var beheftet med store problemer som til slutt endte i Tsjernobyl-ulykken. På kort sikt representerte ulykken et stort tilbakeslag for kjernekraftindustrien i Sovjetunionen, men på lengre sikt ledet denne hendelsen til en omfattende gjennomgang av teknologi og sikkerhet som gjorde at Russland i dag er en viktig internasjonal leverandør av kjernefysiske produkter og tjenester. Det har også skjedd en markert forbedring i driften av eksisterende kjernekraftverk. I 1990 var gjennomsnittlig kapasitetsfaktor for kraftverkene rundt 60 prosent, men etter 2010 har den ligget på over 80 prosent.

Strategi

Det overordnede ansvaret for utvikling av kjernekraft i Russland er tillagt det statseide selskapet Rosatom. Siden 2003 har Russland hatt som mål å redusere bruk av naturgass til kraftproduksjon til fordel for vannkraft og kjernekraft. Forsinkelser har skjøvet tidligere oppsatte mål ut i tid, men det er et uttalt mål at rundt halvparten av elektrisitetsproduksjonen skal komme fra vannkraft og kjernekraft innen 2030.

Totalt er 200 000 mennesker ansatt i den russiske kjernekraftindustrien, og russiske reaktorer er eksportert til flere land, blant annet Kina, India og Tyrkia. Den mest kjente reaktoren som tilbys i dag er av typen VVER-1200 som er en tredjegenerasjons trykkvannsreaktor med innebygd passiv sikkerhet og en ytelse på 1200 MWₑ. I 2022 var elleve kjernereaktorer under utbygging i seks forskjellige land. Samtidig var det inngått kontrakter om bygging av ytterligere ti nye reaktorer. Ytterligere syv reaktorer er bestilt, og det er innledet forhandlinger om salg av opptil 30 nye reaktorer. Russland har som policy å levere kjernereaktorer som nøkkelferdige anlegg, som inkluderer forsyning av kjernebrensel og behandling av brukt kjernebrensel gjennom kraftverkets levetid.

Flytende kraftverk

Et flytende kjernekraftverk som kan masseproduseres og taues inn til kystnære byer for å forsyne dem med strøm og varme er utviklet til et kommersielt produkt av Rosatom. Det første kraftverket av denne typen går under navnet Akademik Lomonosov. Kraftverket består av to reaktorer med en samlet ytelse på 70 MWₑ, og fra 2020 har den forsynt den arktiske byen Pevek i Nord-Russland med kraft og varme. Flytende kjernekraftverk skal også selges på det internasjonale markedet. Rosatom har innledet samarbeid med både Kina og Indonesia om bygging av slike reaktorer.

Hurtigreaktor

Russland har tatt en ledende posisjon i verden i utviklingen av nye generasjoner hurtigreaktor og er i dag det eneste land i verden som har en hurtigreaktor i kommersiell drift. Den natrium-kjølte hurtigreaktoren BN-600 ved Belojarsk kraftverk har vært i drift siden 1980. Etterfølgeren BN-800 ble satt i drift i 2014 og er ment som et demonstrasjonsanlegg for en kommende større kommersiell reaktor som omtales som BN-1200. Dertil har Russland eksperimentert med blykjølte hurtigreaktorer i mer enn førti år, og på den bakgrunn har myndighetene besluttet at i første omgang skal et demonstrasjonsanlegg for denne reaktortype føres opp i byen Seversk. Den blykjølte reaktoren vil få en ytelse på 300 MWₑ. Reaktoren har fått betegnelsen BREST-300, og er ment som en forløper til BREST-1200, som skal bli Russlands fremtidige blykjølte kjernereaktor for kommersielle formål. Arbeidet med å bygge reaktoren startet i 2021, med en forventet byggetid på fem år.

Det er ventet at hurtigreaktorer vil spille en økende rolle i russisk elforsyning. Et balansert innslag av hurtigreaktorer vil sørge for en lukket kjernebrenselsyklus som gjenbruker radioaktivt avfall. Det legges opp til at nye hurtigreaktorer vil utgjøre en produksjonskapasitet på 14 GW i 2030 og 34 GWₑ i 2050.

Kjernereaktor i drift

Russland-Vest

Kjernekraftverk i den vestlige delen av Russland

Av .
Lisens: CC BY SA 4.0
Russland Øst

Kjernekraftverk i den østlige delen av Russland

Av .
Lisens: CC BY SA 4.0
Reaktor Type MWₑ I drift Stenges
Akademik Lomonosov 1,2 2×KLT-40S 64 2020 2029
Balakovo 1-4 VVER 3800 1986/1993 2033/2053
Belojarsk 3 BN-600 FBR 560 1981 2025
Belojarsk 4 BN-800 FBR 820 2016 2056
Bilibino 2-4 3×LWGR 33 1974/1977 2022/2025
Kalinin 1-4 4×VVER 3800 1985/2012 2045/2072
Kola 1-4 4×VVER 1644 1973/1984 2033/2039
Kursk 2-4 RBMK 2775 1977/1986 2022/2031
Leningrad 3-4 2×RBMK 1850 1976/1981 2021/2026
Leningrad II,1-2 2×V-491 2167 2018/2021 2078/2079
Novovoronezj 4 V-179 385 1973 2032
Novovoronezj 5 V-187 950 1981 2035
Novovoronezj 6 V-392M 1100 2017 2077
Novovoronezj 7 V-392M 1100 2021 2077
Rostov 1-4 4×VVER 3800 2001/2018 2030/2045
Smolensk 1-3 3×RBMK 2775 1983/1090 2028/2034
SUM 38 27 623 - -

Merk at de fleste russiske reaktorene i utgangspunktet får en driftstillatelse som gjelder i 30 år, men som senere kan bli forlenget, ofte i 15 eller 25 år.

Utbygging av ny kjernekraft i Russland

Russland har iverksatt et omfattende program for utbygging av ny kjernekraft. Andelen kjernekraft av samlet kraftproduksjon ventes å øke til 25–30 prosent i 2030 og 45–50 prosent i 2050. I 2022 var tre reaktorer under oppføring. I tillegg er det lagt frem konkrete planer for bygging av ytterligere 27 reaktorer med en samlet ytelse på 24 GWₑ.

Kjernereaktorer under oppføring

Reaktor Type MWₑ (brutto) Byggestart I drift
Kursk II-1 VVER-TOI/V510 1255 2018 2022
Kursk II-1 VVER-TOI/V510 1255 2019 2023
Seversk BREST-OD BREST-300 300 2021 2026?
SUM (2) 2810 - -

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg