Russland var tidlig ute med å ta i bruk kjerneenergi til sivile formål og verdens første kjernereaktor for produksjon av elektrisk energi ble konstruert allerede i 1954. Den første kommersielle reaktoren startet opp i 1963-64.

På midten av 1980-tallet hadde daværende Sovjetunionen 25 reaktorer i drift, men kjernekraftindustrien var beheftet med store problemer som til slutt endte i Tsjernobyl-ulykken. På kort sikt representerte ulykken et stort tilbakeslag for kjernekraftindustrien i Russland, men på lengre sikt ledet denne hendelsen til en omfattende gjennomgang av teknologi og sikkerhet som gjorde at Russland i dag er en viktig internasjonal leverandør av kjernefysiske produkter og tjenester. Totalt er 200 000 mennesker ansatt i den russiske kjernekraftindustrien, og russiske reaktorer er eksportert til flere land, blant annet Kina og India. Den mest kjente reaktoren som tilbys i dag er av typen VVER-1200 som er en tredjegenerasjons trykkvannsreaktor med innebygd passiv sikkerhet og en ytelse på 1200 MWe.

I 2014 var den samlede elektrisitetsproduksjonen i Russland 1064 TWh, hvorav kjernekraft sto for 181 TWh (17,0 prosent). Det største bidraget kom fra gasskraft med en andel på 50,1 prosent, mens kullkraft og vannkraft sto for henholdsvis 14,6 og 16,6 prosent. Siden 2003 har Russland hatt som mål å redusere bruk av naturgass til kraftproduksjon og doble kjernekraftproduksjonen innen 2020.

I tillegg til å øke landets produksjonskapasitet gjennom å bygge nye reaktorer har det skjedd en markert forbedring i driften av eksisterende kjernekraftverk. I 1990 var gjennomsnittlig kapasitetsfaktor for kraftverkene rundt 60 prosent, men etter 2010 har den ligget på over 80 prosent.

Russland bruker kjerneenergi til mer enn bare å produsere elektrisk energi.  I 2005 ble det produsert 11,4 PJ  (3,2 TWh) varme for industri- og oppvarmingsformål (fjernvarme). Russland har også vist at bruk av kjerneenergi til fremdrift av isbrytere er teknisk og økonomisk realiserbart. Et nytt flytende kjernekraftverk som kan masseproduseres og taues inn til kystnære byer for å forsyne dem med strøm og varme, er under utvikling. Kraftverket vil være i størrelsesorden 70 MWe og er tenkt brukt i arktiske og fjerntliggende områder i Nord-Russland, men vil også bli solgt på det internasjonale markedet. Russland er også i fremste posisjon i verden når det gjelder utviklingen av en ny generasjon hurtigreaktorer, se BN-800.

Kraftverk Reaktor MWe I drift Stenges
Balakovo VVER   3 992 1986/93 2033/53
Belojarsk FBR   1 349 1981/16 2025/56
Bilibino 4×LWGR        44 1974/77 2019/21
Kalinin 4×VVER   3 952 1985/12 2034/47
Kola 4×VVER   1 723 1973/84 2018/39
Kursk RBMK   3 838 1977/86 2021/24
Leningrad 4×RBMK   3 792 1974/81 2018/25
Novovoronezj 3×VVER   2 449 1973/17 2032/77
Rostov 3×VVER   2 991 2001/15 2030
Smolensk 3×RBMK   2 775 1983/90 2015/22
SUM    34 26 053 . .

Merk at de fleste russiske reaktorene får i utgangspunktet en driftstillatelse som gjelder i 30 år, men som senere kan bli forlenget, ofte i 15 eller 25 år.

Russland har iverksatt et omfattende program for utbygging av ny kjernekraft. Andelen kjernekraft av samlet kraftproduksjon ventes å øke til 25-30 prosent i 2030 og 45-50 prosent i 2050. For tiden er 7 reaktorer under oppføring. I tillegg er det lagt frem konkrete planer for ytterligere 25 reaktorer med en samlet ytelse på 27,7 GWe.

Reaktor Type MWe (brutto) Bygge-start I drift
Rostov 4 VVER-1000   1 100  2010 2018
Pevek KLT-40S   2×35  2009 2018
Leningrad II-1 VVER-1200   1 170  2010 2020
Novovoronezj II- 2 VVER-1200   1 200  2009 2019
Leningrad II-2 VVER-1200   1 170  2010 2020
Baltic 1 VVER-1200   1 194  2012 utsatt
SUM    7   5 907 . .

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.