Russland har 36 store kjernereaktorer i drift som dekker 18 prosent av landets kraftproduksjon. Landet har et ambisiøst program for å øke andelen kjernekraft og fremme eksport av russiske kjernereaktorer.
Kjernekraft i Russland

Elforsyning i Russland
I 2016 var Russlands samlede produksjon av elektrisk energi 1091 TWh. Den viktigste energikilden var naturgass som sto for 522 TWh (48 prosent). Kull sto for 171 TWh (16 prosent), mens 187 TWh (17 prosent) kom fra vannkraft. Kjernekraft bidro med 197 TWh (18 prosent). Det årlige forbruket per innbygger er om lag 5 000 kWh.
Russland bruker kjerneenergi til mer enn bare å produsere elektrisk energi. Årlig produseres det rundt 11 PJ (3,2 TWh) varmeenergi for industri og som fjernvarme til oppvarmingsformål. Russland har også vist at bruk av kjerneenergi til fremdrift av isbrytere er teknisk og økonomisk realiserbart.
Historikk


Det daværende Sovjetunionen var tidlig ute med å ta i bruk kjerneenergi til sivile formål og verdens første kjernereaktor for produksjon av elektrisk energi ble konstruert allerede i 1954. Den første kommersielle reaktoren startet opp i 1963/1964.
På midten av 1980-tallet hadde Sovjetunionen 25 reaktorer i drift, men kjernekraftindustrien var beheftet med store problemer som til slutt endte i Tsjernobyl-ulykken. På kort sikt representerte ulykken et stort tilbakeslag for kjernekraftindustrien i Sovjetunionen, men på lengre sikt ledet denne hendelsen til en omfattende gjennomgang av teknologi og sikkerhet som gjorde at Russland i dag er en viktig internasjonal leverandør av kjernefysiske produkter og tjenester. Det har også skjedd en markert forbedring i driften av eksisterende kjernekraftverk. I 1990 var gjennomsnittlig kapasitetsfaktor for kraftverkene rundt 60 prosent, men etter 2010 har den ligget på over 80 prosent.
Strategi
Det overordnede ansvaret for utvikling av kjernekraft i Russland er tillagt det statseide selskapet Rosatom. Siden 2003 har Russland hatt som mål å redusere bruk av naturgass til kraftproduksjon til fordel for vannkraft og kjernekraft. Forsinkelser har skjøvet tidligere oppsatte mål ut i tid, men det er et uttalt mål at rundt halvparten av elektrisitetsproduksjonen skulle komme fra vannkraft og kjernekraft innen 2030.
Totalt er 200 000 mennesker ansatt i den russiske kjernekraftindustrien, og russiske reaktorer er eksportert til flere land, blant annet Kina, India og Tyrkia. Den mest kjente reaktoren som tilbys i dag er av typen VVER-1200 som er en tredjegenerasjons trykkvannsreaktor med innebygd passiv sikkerhet og en ytelse på 1200 MW e. I 2016 hadde Russland bestillinger for over 130 milliarder dollar og over 20 kjernereaktorer er enten bekreftet eller planlagt for eksport.
Flytende kraftverk
Et nytt flytende kjernekraftverk som kan masseproduseres og taues inn til kystnære byer for å forsyne dem med strøm og varme er under utvikling. Det første kraftverket av denne typen går under navnet Akademik Lomonosov. Kraftverket består av to reaktorer med en samlet ytelse på 70 MWe, og skal forsyne den arktiske byen Pevek i Nord-Russland med kraft og varme. Flytende kjernekraftverk skal også selges på det internasjonale markedet. Rosatom har innledet samarbeid med både Kina og Indonesia om bygging av slike reaktorer.
Hurtigreaktor
Russland har tatt en ledende posisjon i verden i utviklingen av nye generasjoner hurtigreaktor og er i dag det eneste land i verden som har en hurtigreaktor i kommersiell drift. Hurtigreaktoren BN-600 ved Belojarsk kraftverk har vært i drift siden 1980. Etterfølgeren BN-800 ble satt i drift i 2014 og er ment som en det demonstrasjonsanlegg for en kommende større kommersiell reaktor som omtales som BN-1200.
Det er ventet at hurtigreaktorer vil spille en økende rolle i russisk elforsyning fra 2020. Et balansert innslag av hurtigreaktorer vil sørge for en lukket kjernebrenselsyklus som gjenbruker radioaktivt avfall. Det legges opp til at nye hurtigreaktorer vil utgjøre en produksjonskapasitet på 14 GWe i 2030 og 34 GWe i 2050.
Kjernereaktor i drift
Reaktor | Type | MWe | I drift | Stenges |
---|---|---|---|---|
Akademik Lomonosov | 2*KLT-40S | 64 | 2020 | 2029 |
Balakovo 1-4 | 4×VVER | 3 952 | 1986/93 | 2033/53 |
Belojarsk 3 | BN-600 FBR | 560 | 1981 | 2025 |
Belojarsk 4 | BN-800 FBR | 789 | 2016 | 2056 |
Bilibino 2-4 | 3×LWGR | 33 | 1974/77 | 2022/25 |
Kalinin 1-4 | 4×VVER | 3 952 | 1985/12 | 2045/72 |
Kola 1-4 | 4×VVER | 1 723 | 1973/84 | 2033/39 |
Kursk 1-4 | 4×RBMK | 3 838 | 1977/86 | 2022/31 |
Leningrad 2-4 | 3×RBMK | 2 867 | 1976/81 | 2021/26 |
Leningrad II | V-491 | 1 085 | 2018 | 2078? |
Novovoronezj 4 | V-179 | 385 | 1973 | 2032 |
Nvovoronezj 5 | V-187 | 950 | 1981 | 2035 |
Nvovoronezj 6 | V-392M | 1 114 | 2017 | 2077 |
Nvovoronezj 7 | V-392M | 1 114 | 2019 | 2077 |
Rostov 1-4 | 4×VVER | 4 002 | 2001/18 | 2030/45 |
Smolensk 1-3 | 3×RBMK | 2 775 | 1983/90 | 2028/34 |
SUM | 38 | 29 203 | - | - |
Merk at de fleste russiske reaktorene får i utgangspunktet en driftstillatelse som gjelder i 30 år, men som senere kan bli forlenget, ofte i 15 eller 25 år.
Utbygging av ny kjernekraft i Russland
Russland har iverksatt et omfattende program for utbygging av ny kjernekraft. Andelen kjernekraft av samlet kraftproduksjon ventes å øke til 25–30 prosent i 2030 og 45–50 prosent i 2050. For tiden er 4 reaktorer under oppføring. I tillegg er det lagt frem konkrete planer for ytterligere 26 reaktorer med en samlet ytelse på 26 GWe.
Kjernereaktorer under oppføring
Reaktor | Type | MWe (brutto) | Bygge-start | I drift |
---|---|---|---|---|
Leningrad II-2 | VVER-1200 | 1 199 | 2010 | 2020 |
Kursk II-1 | VVER-TOI/V510 | 1 255 | 2018 | 2022 |
Kursk II-1 | VVER-TOI/V510 | 1 255 | 2019 | 2023 |
Baltic 1 | VVER-1200 | 1 194 | 2012*) | ? |
SUM | 4 | 4 973 | - | - |
*) Byggearbeid stanset i 2013
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.