Kjernekraft i Russland

Russland var tidlig ute med å ta i bruk kjerneenergi til sivile formål og verdens første kjernereaktor for produksjon av elektrisk energi ble konstruert allerede i 1954. Den første kommersielle reaktoren startet opp i 1963-64.

På midten av 1980-tallet hadde daværende Sovjetunionen 25 reaktorer i drift, men kjernekraftindustrien var beheftet med store problemer som til slutt endte i Tsjernobyl-ulykken. På kort sikt representerte ulykken et stort tilbakeslag for kjernekraftindustrien i Russland, men på lengre sikt ledet denne hendelsen til en omfattende gjennomgang av teknologi og sikkerhet som gjorde at Russland i dag er en viktig internasjonal leverandør av kjernefysiske produkter og tjenester. Totalt er 200 000 mennesker ansatt i den russiske kjernekraftindustrien, og russiske reaktorer er eksportert til flere land, blant annet Kina og India. Den mest kjente reaktoren som tilbys i dag er av typen VVER-1200 som er en tredjegenerasjons trykkvannsreaktor med innebygd passiv sikkerhet og en ytelse på 1200 MW_e.

I 2014 var den samlede elektrisitetsproduksjonen i Russland 1064 TWh, hvorav kjernekraft sto for 181 TWh (17,0 prosent). Det største bidraget kom fra gasskraft med en andel på 50,1 prosent, mens kullkraft og vannkraft sto for henholdsvis 14,6 og 16,6 prosent. Siden 2003 har Russland hatt som mål å redusere bruk av naturgass til kraftproduksjon og doble kjernekraftproduksjonen innen 2020.

I tillegg til å øke landets produksjonskapasitet gjennom å bygge nye reaktorer har det skjedd en markert forbedring i driften av eksisterende kjernekraftverk. I 1990 var gjennomsnittlig kapasitetsfaktor for kraftverkene rundt 60 prosent, men etter 2010 har den ligget på over 80 prosent.

Russland bruker kjerneenergi til mer enn bare å produsere elektrisk energi.  I 2005 ble det produsert 11,4 PJ  (3,2 TWh) varme for industri- og oppvarmingsformål (fjernvarme). Russland har også vist at bruk av kjerneenergi til fremdrift av isbrytere er teknisk og økonomisk realiserbart. Et nytt flytende kjernekraftverk som kan masseproduseres og taues inn til kystnære byer for å forsyne dem med strøm og varme, er under utvikling. Kraftverket vil være i størrelsesorden 70 MW_e og er tenkt brukt i arktiske og fjerntliggende områder i Nord-Russland, men vil også bli solgt på det internasjonale markedet. Russland er også i fremste posisjon i verden når det gjelder utviklingen av en ny generasjon hurtigreaktorer, se BN-800.

Merk at de fleste russiske reaktorene får i utgangspunktet en driftstillatelse som gjelder i 30 år, men som senere kan bli forlenget, ofte i 15 eller 25 år.

Russland har iverksatt et omfattende program for utbygging av ny kjernekraft. Andelen kjernekraft av samlet kraftproduksjon ventes å øke til 25-30 prosent i 2030 og 45-50 prosent i 2050. For tiden er 7 reaktorer under oppføring. I tillegg er det lagt frem konkrete planer for ytterligere 25 reaktorer med en samlet ytelse på 27,7 GW_e.