Hans Albrecht Bethe

Faktaboks

Hans Albrecht Bethe
uttale:
bˈeiti
født:
1906, Strasbourg
død:
2005, Ithaca, NY, USA

Hans Albrecht Bethe, en av pionerene innen teoretisk kjernefysikk.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Hans Bethe var en tysk-amerikansk fysiker. Han fikk nobelprisen i fysikk i 1967 for sitt arbeid med teorien for nukleosyntese i stjerner – hvordan tunge grunnstoffer dannes ved fusjon i stjerner. Under andre verdenskrig spilte Bethe en aktiv rolle i utviklingen av atombomben.

Biografi

Bakgrunn

Bethe ble født i Strasbourg i 1906. Ved Universitetet i München fullførte han 22 år gammel en doktoravhandling om spredning røntgenstråling i krystaller med Arnold Sommerfeld som veileder og disputerte i 1928.

Virke fram til andre verdenskrig

I 1929 fikk Bethe en forskerstilling ved den tekniske høgskolen i Stuttgart. Her skrev han en viktig avhandling der han videreutviklet teorien for bevegelse av partikkelstråling gjennom materie. Bethe betraktet dette som sin beste artikkel. I 1930 fikk Bethe et Rockefeller-stipend til to års forskeropphold i utlandet. Han valgte å bruke det første året ved universitetet i Cambridge i England og det andre året i Roma der han arbeidet sammen med Enrico Fermi. Han omtalte senere Sommerfeld og Fermi som sine viktigste læremestre i fysikkforskning.

I 1932 var Bethe tilbake i München og arbeidet sammen med Sommerfeld. Han skrev der en stor artikkel om kvantemekanikk for Handbuch de Physik. På denne tiden skrev han også, sammen med Sommerfeldt, en grunnleggende artikkel om faststoff-fysikk.

Ved Hitlers overtagelse av makten i Tyskland i 1933 mistet Bethe sin stilling. Han forlot Tyskland umiddelbart. Sommerfeld sørget for at Bethe fikk stilling ved universitetet i Manchester der han ble kollega med en annen tysk jødisk fysiker, Rudolf Peierls. De samarbeidet om forskning og utviklet et varig vennskap. Blant annet skrev de en mye sitert artikkel om teorien for ferromagnetisme.

Bethe reiste til USA i 1935 og fikk i 1936 stilling som professor i teoretisk fysikk ved Cornell University der han ble resten av sitt liv. Sammen med to kolleger publiserte Bethe i 1936 en serie på tre artikler om kjernefysikk, senere omtalt i kjernefysikkmiljøet som «Bethe’s Bible».

I 1938 fremsatte han teorien om karbon-nitrogensyklusen som et viktig ledd ved fusjonsprosessene og energiproduksjonen i stjernene. Han fikk senere nobelprisen i fysikk for dette arbeidet.

Andre verdenskrig – atombombeprogrammet

Under andre verdenskrig, fra 1943 til 1945, var Bethe leder av teoridivisjonen ved Los Alamos Scientific Laboratory i arbeidet med å utvikle atombomber.

Etter andre verdenskrig

I 1947 skrev Bethe en artikkel om Lamb-forskyvningen i hydrogenspekteret som viste hvordan en kvanteelektrodynamikk-beregning som krevde såkalt renormalisering, kunne utføres.

I andre halvpart av sitt liv ga Bethe mange viktige bidrag til astrofysikk og kosmisk fysikk. Han studerte virkningen av sjokkbølger etter eksplosjoner og deltok i planleggingen av varmeskjold for romfartøyer. Bethe bidro også til en bedre forståelse av supernovaeksplosjoner, beskrev det indre av nøytronstjerner, og han viste at det såkalte solare nøytrinoproblemet kunne løses dersom nøytrinoer har masse. Han offentliggjorde tallrike arbeider om kvantefysikk, spredningsteori, kjernekrefter, elementærpartikkelfysikk og kosmisk fysikk.

Hans Bethe ble 98 år og publiserte artikler av vitenskapelig verdi over en periode på 80 år.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg