Kjernekraft utgjorde i 2016 om lag 11,5 prosent av verdens samlede elektrisitetsforbruk. Dette tilsvarer 2,49 PWh. Dette året var totalt 439 kommersielle kjernereaktorer i operativ stand fordelt på 31 land. Disse utgjør en samlet kapasitet på 380 GWe som årlig produserer rundt 2 500 TWh. Til sammenligning var produksjonen i 1973 på kun 203 TWh. Reaktortypene som brukes er hovedsakelig trykkvannsreaktorer (54 %) og kokvannsreaktorer (22 %).

Verdens største produsent av kjernekraft er USA med en årlig produksjon på rundt 800 TWh, noe som dekker omtrent 19 prosent av landets forbruk av elektrisk energi. Frankrike står i særstilling med 75 prosent av det totale elektriske energiforbruket dekket med kjernekraft (tall fra 2012). 

Da et kjernekraftverk kjøres som grunnlastverk vil det ikke være hensiktsmessig å øke denne andelen ytterligere. Videre utbygging vil da være beregnet på økning i elektrisitetsforbruk og erstatning av gamle reaktorer.

Den største utbygging av nye kjernekraftverk pågår per 2017 i Kina og Russland, som har henholdsvis 21 og 7 reaktorer under utbygging.

Belgia (46 %), Finland (33 %), Sveits (36 %) og Sverige (38 %) har nådd de mål for utbygging av kjernekraft man har satt seg, og bortsett fra i Finland er videre utbygging stanset. Av europeiske land har AlbaniaDanmarkHellasIrlandIslandNorge og Portugal ikke kjernekraftverk og har heller ikke fattet vedtak om å ta i bruk denne energiformen. I Vest-Europa er det bare Finland og Frankrike som har reaktorer under utbygging. 

Utviklingen har til nå gått i retning av å bruke stadig større reaktorer. Mens reaktorene som ble bygd i 1970 i gjennomsnitt hadde en elektrisk effekt på 180 MW, blir dagens kjernereaktorer bygd med en ytelse på rundt 1000 MW.

Det er fortsatt utstrakt forskning for å utnytte fusjonsprosessen i energiproduksjonen. Etter 2 års diskusjoner ble det i 2005 vedtatt å legge International Thermonuclear Experimental Reactor (ITER)– prosjektet til Cadarache i Frankrike. Etter flere forsinkelser og kostnadsoverskridelser er det ventet at eksperimentene kan starte opp i 2020. Prislappen blir nå anslått til 16 milliarder euro, som bare vil dekke det første trinnet på veien mot kommersiell utnytting av fusjon.

Tabellen nedenfor gir en oversikt over alle land der kjernekraft inngår i landets elforsyning. Tabellen viser antall reaktorer som er i operativ stand, deres kapasitet og hvor stor andel kjernekraften utgjør av landets kraftproduksjon. Ut over disse landene er det mange, blant annet Norge, som har tatt kjernereaktorer i bruk for forskningsformål, men slike reaktorer er ikke inkludert i tabellen. 

Land Ant. (2016) MWe (2016) TWh (2014) % el (2014)
USA   99 98 990 798,6 19,5
Frankrike   58 63 130 418,0 76,9
Japan   43 40 480      0    0
Russland   35 26 053 169,1 18,6
Kina   30 26 849 123,8   2,4
Sør-Korea   24 21 677 149,2 30,4
India   21   5 302   33,2   3,5
Canada   19 13 553   98,6 16,8
Ukraina   15 13 107   83,1 49,4
Storbritannia   15   8 883   57,6 17,2
Sverige     9   8 849   62,3 41,5
Tyskland     8 10 728   91,8 15,8
Spania     7   7 002   54,9 20,4
Belgia     7   5 943   32,1 47,5
Taiwan     6   4 927   40,8 18,9
Tsjekkia     6   3 904   28,6 35,8
Sveits     5   3 333   26,5 37,9
Finland     4   2 741   22,6 34,6
Ungarn     4   1 889   14,8 53,6
Slovakia     4   1 816   14,4 56,8
Argentina     3   1 627     5,3   4,0
Pakistan     3      725     4,6   4,3
Bulgaria     2   1 926   15,0 31,8
Brasil     2   1 901   14,5   2,9
Sør-Afrika     2   1 830   14,8   6,2
Mexico     2   1 600     9,3   5,6
Romania     2   1 310   10,8 18,5
Slovenia     1      626     6,1 37,2
Iran     1      915     3,4   1,5
Nederland     1      485     3,9   4,0
Armenia     1      376     2,3 30,7
SUM 439 382 477 2 390
Land Ant. MWe
Kina 24 26 885
Russland   8   7 104
India   6   4 300
USA   5   6 218
Sør-Korea   4   5 600
De forente arabiske emirater   4   5 600
Japan   3   3 036
Taiwan   2   2 700
Hviterussland   2   2 388
Slovakia   2      942
Pakistan   2      680
Argentina   1        27
Brasil   1   1 405
Finland   1   1 700
Frankrike   1   1 750
SUM 66 70 335

Elektrisiteten utgjør en stadig viktigere del av verdens energiforbruk med en andel som økte fra 9,4 prosent i 1973 til 17,7 prosent i 2011. I 2012 var den samlede produksjon av elektrisk energi i verden 22 752 TWh.

Den viktigste primære energikilden var kull som sto for 40,2 prosent, etterfulgt av naturgass (22,4 prosent) og vannkraft (16,5 prosent). Kjernekraft utgjorde til sammenlikning 10,8 prosent av verdens kraftproduksjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.