Lysaker – Store norske leksikon

Lysaker brygge

Av Jon Strype.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Sollerudstranda

Av Jon Strype.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Lysaker 1956.

.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Lysaker er et tettsted og næringssentrum i Bærum kommune i Viken fylke. Lysakerelva danner fylkes- og kommunegrense mot Oslo i øst. Lysaker grenser også til Stabekk, Fornebu og Jar.

Faktaboks

Etymologi: norrønt Ljósakr ‘den lyse åkeren’

Lysakerelva renner i en permisk forkastningssone på tvers av strøkretningen i kambrosiluriske skifre og munner ut i Lysakerfjorden. Berggrunnen tilhører Oslofeltet.

Lysaker har 3500 innbyggere langs E18, utover mot Fornebu og nordover mot Stabekk. I dag er det betydelig kontorvirksomhet her: Aker Solutions ASA, Petroleum Geo-Services ASA, Tandberg ASA, Statkraft AS og skipsrederier som Wilh. Wilhelmsen og A. F. Klaveness. Det er også et forretningssenter her. Til sammen finnes 141 bedrifter med 30 000 arbeidsplasser og en samlet omsetning på 191 milliarder kroner (2013).

Lysaker stasjon

Lysaker stasjon ligger på Drammenbanen og Askerbanen sju kilometer vest for Oslo sentrum. Stasjonen fikk i 2006 til 2009 utvidelse fra to til fire spor og ny stasjonsbygning. Det er planlagt å bygge T-banestasjon til Fornebubanen. Bærumsruten betjener hurtigbåter til Nesodden.

Lysaker-ulykken

Den 16. april 1990 kolliderte to lokaltog mellom Skøyen og Lysaker stasjon, slik at fem personer omkom.

E18

Gjennom Lysaker går E18 Vestkorridoren som har en trafikk på 170 000 passeringer i døgnet. Fra Lysaker stasjon er det bussforbindelse til Oslo, Fornebu og Sandvika.

Historikk og kultur

Lysaker gård lå tidligere ved utløpet av Lysakerelva ved Lysakerfjorden. Betydningen av Lysaker som trafikknutepunkt går tilbake til etableringen av Kongsberg Sølvverk i 1624. Da ble det bygget vei mellom Kongsberg og Oslo som omtrent fulgte dagens Drammenveien. I 1872 sto Drammenbanen ferdig og trafikken økte. Fornebu flyplass (1939–1998) medførte ytterligere økende trafikk gjennom Lysaker. Da flyplassen ble nedlagt i 1998, ble det bygget flere næringsbygg i området.

En del industri lå tidligere i nedre del av Lysakerelva: Voksen mølle, Grini mølle, Granfos Brug, O. Mustad & Søn og Lysaker Kemiske Fabrik. Det finnes også rester etter eldre sagbruk og møller.

Polhøgda var Fridtjof Nansens hjem. Lysakerkretsen var en gruppe kunstnere og vitenskapsmenn, hvorav flere bodde på Lysaker i årene rundt 1900. Lysaker skole fra 1866 ble skadet av brann i 2010 og rehabilitert i 2010 til 2012.

Navn

Lysaker var storgård, og navnet kommer av norrønt Ljósakr, 'den lyse åkeren'.

Kart

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Rasch-Engh, Rolf: Lysaker – gammelt boområde og næringssentrum, 2000.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Bærum

Svein Askheim