Ballistitt, handelsnavn på en kruttype som består av de to hovedkomponentene nitroglyserol (25–50 %) og nitrocellulose. Kruttet ble oppfunnet av Alfred Nobel i 1887, gir lite røyk under forbrenning; og sammen med rent nitrocellulose-krutt fortrengte ballistitt raskt det enerådende svartkruttet. Fremstillingen skjer ved å røre nitroglycerol og nitrocellulose ut i vann. Nitrocellulose-fibrene suger opp nitroglycerolen, og vannet sentrifugeres fra. Den bomullsaktige massen bearbeides på varme valser inntil fiberstrukturen blir borte, og man får et fast, termoplastisk materiale (fast oppløsning, gelatin). Kruttplatene skjæres opp til strimler og korn, eller de kan ekstruderes til rør og andre profiler. Forskjellige tilsetninger virker inn på kruttets egenskaper, f.eks. mykningsmidler, forbrenningskatalysatorer, kjemiske stabiliseringsmidler og kjølemidler (for å senke flammetemperaturen).

Støpt ballistitt fremstilles ved å la korn av nitrocellulose ligge og svelle sammen med nitroglycerol i en oppvarmet støpeform. Store kruttladninger kan lages på denne måten. Ballistitt er mye brukt både for ildrør og raketter. Også løsemidler kan brukes for å oppnå et homogent materiale.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.