Varemerke, et identifiserbart og rettsbeskyttet kjennetegn ved en virksomhets produkt (vare eller tjeneste). Et varemerke kan bestå av figur (logo eller symbol), ord og ordforbindelse (herunder slagord og navn) eller av særegen formgiving (design) av produktets form, utstyr og emballasje. Opprinnelig var varemerke et merke til å sette på en vare.

Rettsbeskyttelse for varemerker kan oppnås ved registrering i Varemerkeregisteret eller ved innarbeidelse. Innarbeidelse foreligger hvis merket har blitt godt kjent som særlig kjennetegn for noens varer. Registrering og innarbeidelse medfører at ingen andre enn innehaveren kan bruke samme kjennetegn i næringsvirksomhet, dette gjelder også kjennetegn som er så like at de er egnet til å forveksles i den alminnelige omsetning. Retten til et varemerke vil som hovedregel bare være krenket dersom det gjelder varer av samme eller lignende slag. Krenkere kan straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder, og dømmes til å betale varemerkeinnehaveren

Søknad om registrering av varemerke inngis til Styret for det industrielle rettsvern (Patentstyret). Hovedvilkårene for registrering er:

  1. Varemerket må ha et visst særpreg.
  2. Det må ikke være egnet til å vekke forargelse, villede eller inneholde offentlige våpen, flagg eller emblemer.
  3. Det må ikke inneholde noe som er egnet til å oppfattes som en annens firma, personnavn eller portrett, tittel, åndsverk, eller lignende.
  4. Det må ikke være egnet til å forveksles med en annens firma, navn eller varemerke.

Registreringen gir beskyttelse i Norge i 10 år, og kan fornyes. Den kan angripes ved innsigelse innen to måneder eller søksmål. Registreringen kan slettes om merket ikke tas i bruk innen fem år fra registreringsdato eller det ikke er i bruk i fem år.

For å oppnå varemerkebeskyttelse i flere land kan søkeren innlevere nasjonale søknader i hvert enkelt land, eller benytte en internasjonal registreringsordning, blant annet etter Madridprotokollen. Den trådte i kraft i april 1996 og er blitt ratifisert av mange land i hele verden, herunder de fleste av de europeiske landene, USA, Japan, Australia, Kina, Russland og i oktober 2004 Den europeiske union (EU). Merker kan også registreres med virkning for hele EU-området under ett.

Når et varemerkenavn går inn i språket som en generisk betegnelse for produktet eller produktgruppen og ikke lenger har evnen til å differensiere produktet fra andre, tilsvarende produkter, har ikke produsenten lenger enerett på ordet og hvem som helst kan ta det i bruk. Maarud fikk registrert varemerket «Potetgull» i 2010 etter å ha produsert varen i 70 år, men tapte eneretten på ordet etter en dom i Borgarting lagmannsrett 16. desember 2016.

Andre eksempler på degenererte produktnavn er dynamitt, grammofon, insulin, margarin, mixmaster, stilongs, teflon, termos, trampoline og vaselin

Innarbeidelse er det motsatte av degenerering, hvilket innebærer at et produkt oppfattes som et varemerke. I kontrast til degenerering medfører innarbeidelse en juridisk rettighet og er en ressurs for produsenten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.