dyner

Kystformer: I Nord en nærmest sammenhengende sandstrand med dyner av flygesand. Marehalm er plantet for å hindre sandflukt.
Sandyne i den namibiske ørken.
sandyne namiba
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Artikkelstart

Dyner er rygger eller hauger med sand avsatt av strømmende vann eller vind. Særlig kjent er de langstrakte flyvesanddyner som finnes hovedsakelig i ørkenstrøk og kystområder med kraftig vind og lite vegetasjon. De ligger på tvers av den fremherskende vindretningen, har en slak helning på vindsiden og er brattere på lesiden.

Vi kan dele inn dyner i tre ulike typer:

  1. Barkaner er halvmåneformede dyner.
  2. Parabolske dyner dannes når sanden bindes delvis ved vegetasjon.
  3. Seifdyner er lange dyner (opptil flere hundre kilometer) med skarpe kammer.

Små dyner beveger seg raskere enn store. Gjennomsnittshastigheten for en stor dyne er sju meter per år, men den kan komme opp i 700 meter. Denne bevegelsen (sandflukt) kan dekke dyrket mark og bebyggelse. Den hemmes ved beplantning. Dyner, som i Danmark kalles klitter, er alminnelige langs vestkysten av Jylland. I Norge finnes dyner blant annet på Jæren og ved Røros.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg