Dyner, dyne, rygg eller haug med sand avsatt av strømmende vann eller vind. Særlig kjent er de langstrakte flyvesanddyner som finnes hovedsakelig i ørkenstrøk og kystområder med kraftig vind og lite vegetasjon. De ligger på tvers av den fremherskende vindretningen, har en slak helning på vindsiden og er brattere på lesiden.

Barkaner er halvmåneformede dyner. Parabolske dyner dannes når sanden bindes delvis ved vegetasjon, og seifdyner er lange (opptil flere hundre km) med skarpe kammer. Små dyner beveger seg raskere enn store. Gjennomsnittshastigheten for en stor dyne er sju meter per år, men den kan komme opp i 700 m. Denne bevegelsen (sandflukt) kan dekke dyrket mark og bebyggelse. Den hemmes ved beplantning. Dyner, som i Danmark kalles klitter, er alminnelige langs vestkysten av Jylland. I Norge finnes dyner blant annet på Jæren og ved Røros.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.