Metanol, metylalkohol, tresprit, fargeløs, lettbevegelig og lettantennelig væske. Det er den enklest oppbygde alkoholen med kjemisk formel CH3OH, kokepunkt 64,8 °C og densitet 0,796 g/cm3. Den er blandbar med vann i alle forhold og har en lukt som ligner på etanol. Ved oksidasjon av metanol dannes først formaldehyd, siden maursyre, så karbondioksid og vann. Metanol finnes i naturen i enkelte planteoljer bundet som ester.

Tidligere fremstilte man metanol ved tørrdestillasjon av tre, og den fikk derfor navnet tresprit. Nå fremstilles den utelukkende syntetisk og hovedsakelig etter to metoder: 1) Hydrogenering av karbonmonoksid under høyt trykk i nærvær av katalysatorer («metanolsyntesen») og 2) Partiell oksidasjon av hydrokarboner fra naturgass. I Norge fremstilles metanol etter denne metoden ved metanolfabrikken på Tjeldbergodden, Møre og Romsdal.

Metanol er et godt løsemiddel og brukes av den grunn mye i kjemisk industri og i teknikken for øvrig. Videre brukes den i organisk syntetisk industri som råstoff til fremstilling av en rekke metylforbindelser, organiske fargestoffer og formaldehyd. Det er også interesse for metanol som energibærer, bl.a. med tanke på anvendelse i forbrenningsmotorer.

Metanol virker berusende og er meget giftig. Farlig dose 7–8 gram, dødelig 30–50 gram. Kan skyldes inntagelse av uren etanol (alminnelig alkohol), men som regel inntagelse av frysevæsker o.l. som ofte inneholder betydelige mengder metanol. Denne forbrenner bare ufullstendig i organismen, det dannes metanal (formaldehyd) og metansyre (maursyre) som fører til acidose. Blodets evne til å oppta oksygen nedsettes, og øyets netthinne, som er særlig påvirkelig av oksygenmangel, skades ofte først. Etter forbigående rustilstand er det gjerne et intervall på ca. ett døgn før nye symptomer inntrer i form av hodepine, brekninger, magesmerter og sterk tørst. Blindhet er en hyppig komplikasjon. Metanolforgiftning kan behandles med vanlig alkohol (etanol) som forsinker forbrenningen av metanol. For å motvirke acidosen behandler man med syrenøytraliserende midler som f.eks. natriumhydrogenkarbonat (natron).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.