Mykner, myknings- eller plastiseringsmiddel, lite flyktig organisk væske (sjeldnere fast forbindelse) som blandes inn i plast, gummi, lakker, lim o.l., dels for å gjøre råpolymerene og harpiksene mer plastiske og lettere å bearbeide, dels for å gjøre de ferdige gjenstandene og lakk- og limsjikt mykere og mer tøyelige.

Primære myknere er direkte blandbare med (løselige i) polymeren eller harpiksen, mens de sekundære er slike som først blir blandbare når det er en primær mykner til stede. Vanlige myknere er bl.a. ftalater, sebacater, fosfater og citrater. Polyvinylklorid er den plasten hvor myknere blir brukt i størst mengde, og den kan endres gradvis fra et hardt til et nesten gummielastisk materiale. For å unngå at mykneren skal kunne ekstraheres eller vandre (migrere) ut av plasten, brukes høymolekylære, såkalte ikke-migrerende myknere.

Atomgrupper som har samme virkning som en mykner (indre mykgjøring), kan også bygges inn kjemisk i polymeren (f.eks. ved kopolymerisasjon). Av hensyn til mulige tekniske effekter ved migrering av en mykner fra plastemballasje og over i næringsmiddelet den er i kontakt med, er det bare visse myknere som er godkjent i slikt emballasjemateriale.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.