estere – kjemiske forbindelser

Estere er en stor gruppe kjemiske forbindelser som omfatter mange nyttige og viktige stoffer. Fettartene hører for eksempel kjemisk sett hjemme her, og det gjør også de velluktende, flyktige bestanddelene av blomster og frukter. Andre eksempler på estere er mange løsemidler som anvendes i kjemisk-teknisk industri, og nitroglyserol, som brukes både i sprengstoffindustrien og i medisinen. 

Estere hører med til organisk kjemi. 

Estere kan oppstå ved reaksjon mellom en syre og en alkohol samtidig som det spaltes av vann og dannes esterbindinger. Eddiksyre og etanol danner på denne måten etylacetat (eddiksyreetylester):

CH₃COOH+C₂H₅OH→CH₃COOC₂H₅+H₂O.

Vanlig fett, triglyserider, er en forbindelse mellom alkoholen glyserol og tre fettsyrer.

Estere dannes også ved andre prosesser, for eksempel ved reaksjon mellom en alkohol og et syreklorid eller et syreanhydrid.

Videre finnes det estere av uorganiske syrer. Nitroglyserol, som ble nevnt tidligere, er for eksempel salpetersyreesteren av alkoholen glyserol.

Estere kan forholdsvis lett spaltes opp igjen og danne syrer og alkoholer ved innvirkning av vann, fortynnede mineralsyrer eller alkalier. Den klassiske formen for såpefabrikasjon er nettopp en fettspalting ved hjelp av alkali slik at det dannes alkalisalt av fettsyrene (såpen) og glyserol. Alkalisk spalting av estere kalles derfor ofte for forsåpning.

Esterne får sine systematiske navn på samme måte som saltene, slik at alkoholrestens navn kommer i stedet for metallets. For eksempel CH₃COOCH₃, metylacetat, eller C₆H₅COOC₂H₅, etylbenzoat.

Ofte vil man også se navnene dannet på en annen måte, der syrens navn nevnes først, så alkoholresten og til slutt ordet ester. De ovennevnte eksemplene blir da eddiksyremetylester og benzosyreetylester.

Det finnes også en rekke trivialnavn på estere.