Polert granulert svartkrutt
Polert granulert svartkrutt

Svartkrutt er den første kjente formen for krutt. I dag brukes svartkrutt for det meste i fyrverkeri. Tidligere ble svartkrutt benyttet i skytevåpen, men moderne svartkrutterstattere har i stor grad tatt over markedet for svartkruttvåpen.

Faktaboks

Også kjent som

black powder (engelsk)

gunpowder (engelsk)

Svartkrutt består av en finmalt blanding av 60–80 prosent salpeter, 15–25 prosent trekull og 10–20 prosent svovel.

Egenskaper

I svartkrutt er kaliumnitrat (saltpeter) oksidasjonsmiddelet som oksiderer karbon og svovel til karbondioksidgass. Nitratet blir redusert til nitrogengass. Hva som skjer med svovelet er uklart. To av produktene er følgelig gasser. Reaksjonen er sterkt eksoterm, og det oppstår en eksplosjon dersom svartkruttet er plassert i en lukket boks, som for eksempel en patron. På en åpen flate brenner svartkruttet uten å eksplodere.

Historikk

Salpeter forekommer enkelte steder i India, Bengal og Kina og er det stoffet som opprinnelig var vanskeligst å skaffe andre steder. I Kina ble svartkruttet brukt til fyrverkeri, men da kunsten å lage svartkrutt kom til Europa på 1200-tallet ble kruttet i stigende grad brukt til skytevåpen.

Roger Bacon sørget for en av de første oppskriftene på svartkrutt i Europa i 1267. Oppskriften hans besto av syv deler salpeter, seks deler svovel og fem deler trekull. Bacon kan ha fått oppskriften fra arabere i Sør-Spania.

Opprinnelig ble komponentene i svartkrutt finmalt til mel. Senere lærte man å blande ingrediensene i vann, tørke massen og deretter granulere og polere den til kruttkorn i forskjellige størrelser avhengig av bruksområdet. Et slikt granulert svartkrutt reagerte raskere enn finmalt krutt og var godt egent til bruk i skytevåpen. Først på slutten av 1800-tallet, 500 år senere, kom man frem til mer moderne røyksvake kruttyper til bruk i ammunisjon.

Av de tre komponentene i svartkrutt var salpeter det som var vanskeligst tilgjengelig i Norge. I krisetider var man avhengig av å kunne fremstille salpeter lokalt. Salpeter kan lages av organisk avfall fra mennesker og dyr, men det er en nitrifikasjonsprosess som tar tid. På 1700-tallet ble det etablert flere salpeterverk i Norge – uten at driften var noen særlig suksess.

Fra midten av 1800-tallet ble fremstillingen av svartkrutt enklere etter hvert som chilesalpeter ble tilgjengelig. Men chilesalpeter er natriumnitrat, mens salpeter er kaliumnitrat. Natriumnitrat er hygroskopisk og kan ikke brukes direkte i svartkrutt. Det er imidlertid ikke så komplisert å konvertere natriumnitrat til kaliumnitrat. Det gjøres ved å løse natriumnitrat i vann sammen med kaliumklorid slik at man får en mettet løsning ved høy temperatur. Når temperaturen senkes, krystalliserer kaliumnitrat ut.

Trekull som brukes i fremstilling av svartkrutt, skal være fra løvtrær. Karboninnholdet i trekullet avhenger av temperaturen under fremstillingen – jo høyere temperatur, dess høyere innhold av karbon.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg