Ftalater, salter av benzen-1,2-dikarboksylsyre, ftalsyre. Betegnelsen brukes også om ftalsyrens estere. Ftalsyrens dimetylester kalles gjerne dimetylftalat. En rekke ftalater brukes som myknere i plast (PVC) og syntetiske fibrer og ved farging av materialer. Produkter som kan inneholde ftalater er regntøy, klær med trykk som er laget av plast, klær laget som imitasjon av skinn, badeleker. Dimetylftalat har vært benyttet i beskyttelsesmidler mot mygg.

Helsevirkninger. Allergiske og toksiske reaksjoner overfor ftalater er i Norge nesten bare aktuelt i deler av plastindustrien. De verste ftalatene er klassifisert som reproduksjonsskadelige, dvs. at de kan skade evnen til forplantning og gi fosterskader. Noen er klassifisert som kreftfremkallende; noen som miljøskadelige.

Forskrifter. Fra 1. jan. 2000 ble det forbudt å produsere, importere, eksportere og selge ftalatholdige produkter til barn under 3 år. I 2005 innførte EU i sitt direktiv at ftalater skal forbys i produkter til barn under 14 år.

Utvidet forbud fra 2007. EU har fastsatt et direktiv som forbyr de tre skadeligste ftalatene i alle leker som er beregnet for barn opp til 14 år. Tre andre ftalater hvor det er indikasjoner på at de kan være reproduksjonsskadelige, skal forbys i leker og småbarnsprodukter som det er påregnelig at de vil kunne tygge og bite på. EU innførte det nye regelverket fra 16. januar 2007, mens forbudet trådte i kraft i Norge fra 1. januar 2007. Det nye forbudet gjelder dersom konsentrasjonen av ftalatene i den eller de delene av produktet som er myknet, er over 0,1 vektprosent.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.