sprenghette

Sprenghette. Elektrisk og alminnelig sprenghette.

Sprenghette av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Sprenghette, sprengkapsel, et initieringsmiddel som brukes for å innlede detonasjon i et sekundært sprengstoff (se sprengstoff).

I alminnelige sprenghetter skjer utløsning gjennom stikkflammen fra en lunte, i elektriske sprenghetter gjennom varmen fra en glødetråd eller elektrisk ledende tennsats, og i granater oftest gjennom en slagstift. Via et initialsprengstoff setter den frembrakte flammen i gang en detonasjon, som forsterkes ved hjelp av en liten mengde, vanligvis mindre enn 1 g, følsomt, sekundært sprengstoff som tetryl, heksogen eller pentritt. For lite følsomme sprengstoff som støpt trinol eller ammoniumnitrat benyttes en ekstra detonasjonsforsterker som legges rundt sprenghetten.

Flere sprenghetter kan kobles sammen (i serie eller parallell) og kan settes av samtidig (salveskyting) eller etter visse tidsforsinkelser (se intervallsprengning).

Sprenghette ble tidligere kalt fenghette, knallhette og knallperle. Blir i militær terminologi kalt detonator.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg