Store norske leksikon
Sprenghette, et initieringsmiddel som brukes for å innlede detonasjon i et sekundært sprengstoff. I alminnelige sprenghetter skjer utløsning gjennom stikkflammen fra en lunte. I elektriske sprenghetter skjer utløsningen gjennom varmen fra en glødetråd eller elektrisk ledende tennsats. I granater skjer det oftest gjennom en slagstift.
Faktaboks
- også kjent som:
-
sprengkapsel. Militært: detonator. Tidligere: fenghette, knallhette, knallperle
Via et initialsprengstoff setter den frembrakte flammen i gang en detonasjon, som forsterkes ved hjelp av en liten mengde, vanligvis mindre enn 1 gram, følsomt, sekundært sprengstoff som tetryl, heksogen eller pentritt. For lite følsomme sprengstoff som støpt trinol (TNT) eller ammoniumnitrat benyttes en ekstra detonasjonsforsterker som legges rundt sprenghetten.
Flere sprenghetter kan kobles sammen (i serie eller parallell) og kan settes av samtidig (salveskyting) eller etter visse tidsforsinkelser (se intervallsprengning).
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.