Konsentrert etanol
Konsentrert etanol. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

etanol

etanol
Molekylmodell av etanol. Grå kuler står for karbonatomer. Hvite kuler står for hydrogenatomer. Rød kuler står for oksygenatomer. Strekene står for kjemiske bindinger.
etanol
Lisens: CC BY SA 3.0

Etanol er den mest kjente av alle alkoholer. Den kjemiske formelen er C2H5OH, og etanol er således (etter metanol) den nest enklest sammensatte alkoholen.

Faktaboks

Uttale
etanˈol
Også kjent som

etylalkohol, i dagligtale omtales etanol ofte som sprit eller bare «alkohol»

Etanol er et av de mest brukte rusmidlene. Se alkohol – rusmiddel.

Kjemiske egenskaper

etanol
Strukturformel for etanol
etanol
Lisens: CC BY SA 3.0

Etanol er en vannklar, lettbevegelig væske med en karakteristisk lukt og brennende smak. Densiteten er 0,789 g/cm3 ved 20 °C, kokepunktet 78,5 °C og frysepunktet −117,3 °C.

Ren etanol er sterkt hygroskopisk, det vil si at den lett trekker til seg vann. Etanol er blandbar med vann i alle forhold under betydelig volumforminskelse. For eksempel gir 52 volumdeler etanol og 48 volumdeler vann 96 volumdeler fortynnet etanol. Styrken av fortynnet etanol angis gjerne i volumprosent og bestemmes via densiteten (se alkoholometri).

Etanol er svært lettantennelig og brenner med svakt blålig flamme. Ett gram etanol utvikler ved forbrenningen cirka 29,7 kilojoule (tilsvarende 7 kcal).

Konsentrert etanol virker som en sterk gift på dyre- og menneskeorganismen, og den brukes også som desinfeksjonsmiddel. I fortynnet form inngår etanol i mange nytelsesmidler (øl, vin, brennevin og så videre). Se alkohol – rusmiddel.

Fremstilling

Etanol kan fremstilles teknisk eller gjennom naturlig gjæringsprosess. For å øke konsentrasjonen av den naturlig fremstilte etanolen, må væsken destilleres.

Teknisk fremstilling

Etanol kan fremstilles petrokjemisk fra etylen, enten ved direkte katalytisk hydratisering eller ved hjelp av svovelsyre via etylsulfat.

Naturlig fremstilling

Gjæring
Ved brødbakst bruker man gjær for å få deigen til å heve. Gjærsoppen omdanner stivelse og sukker til alkohol og karbondioksid. Det er karbondioksidet som lager boblene står som hulrom i ferdigstekt bakst.
Gjæring
Av /Shutterstock.

Tradisjonell etanolfremstilling skjer via gjæring. Forskjellige sukkerholdige væsker forgjæres, både naturlige som fruktsaft, sukkerroesaft og melasse, og kunstige som gjerne er basert på spaltet stivelse. Potet- eller kornstivelse blir forklistret med vanndamp og spaltet med enzymer (fra malt). Også avfallsluten fra cellulosekoking inneholder forgjærbart sukker som kan benyttes.

Spesialgjærsopp omdanner så sukkeret i disse løsningene til karbondioksid og etanol. Ved gjæringen kommer etanolprosenten ikke over 18 fordi gjærsoppen dør ved høyere etanolkonsentrasjon. Vanlig vingjær dør ved en alkoholstyrke på 14–15 volumprosent.

Destillasjon

Brennevin
Destillasjonsapparat for produksjon av konjakk
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Sterkere etanol oppnås ved destillasjon av gjæringsvæsken. Førstegangsdestillasjon gir en råsprit av cirka 96 prosents styrke. Denne inneholder imidlertid flere forurensninger, blant annet fuselolje, som fjernes med trekull etter fortynning med vann til cirka 30 prosent.

Fornyet destillasjon gir 96 prosent finsprit. Sterkere etanol oppnås ikke ved alminnelig destillasjon, fordi denne etanol-vann-blandingen har lavere kokepunkt enn ren etanol. For å få en helt vannfri etanol, ofte kalt absolutt alkohol, brukes vanntiltrekkende midler som brent kalk, vannfritt kobbersulfat, metallisk kalsium med mer. En annen metode er azeotropisk destillasjon med benzen.

Bruk

Etanol har to hovedbruksområder: i nytelsesmiddelindustrien og innen kjemisk-teknisk industri.

Nytelsesmiddelindustri

I nytelsesmiddelindustrien inngår etanol i aromatiserte brenneviner (blant annet akevitt), likører og sterkvin, som er vin tilsatt etanol for å høyne alkoholinnholdet. Når det gjelder vinfremstilling, så dannes her store mengder etanol som aldri destilleres av, men forblir som en vesentlig bestanddel i produktet.

Teknisk bruk

Parfyme
Parfyme er en løsning velluktende essenser i alkohol eller vann.
Parfyme
Av /Shutterstock.

Teknisk brukes etanol som et viktig løsemiddel og ekstraksjonsmiddel for fett, oljer, harpikser, hydrokarboner og så videre, men også som råstoff i syntetisk kjemisk industri, for eksempel til fremstilling av acetaldehyd, eddiksyre, estere, fargestoffer, legemidler med mer.

Etanol brukes også i kosmetikk og i parfyme. Etanol til teknisk tilsettes som regel stoffer (denatureres) som gjør at den ikke kan brukes som nytelsesmiddel. Blant annet brukes fargetilsetning, se rødsprit.

Etanol som drivstoff

Biodrivstoff
Biodrivstoff
Av /Shutterstock.

Etanol kan blandes med andre alkoholer og petroleumsbaserte drivstoffer. I bensin høyner etanol oktantallet. Ren etanol eller etanol-bensin-blandinger brukes som motordrivstoff. Teknikken for å framstille biler som går på etanol er godt utviklet. Vanlig produksjon av biler som bruker etanol startet i Brasil i slutten av 1970-årene. I 2010 var ni av ti nye biler i Brasil såkalte flexifuelbiler som går på etanol, bensin eller blandinger av disse, og etanol utgjorde omkring halvparten av alt drivstoff til personbiler. USA er verdens største produsent av bioetanol med 34 milliarder liter (2008), hovedsakelig framstilt av mais. Brasils produksjon var 27 milliarder liter, framstilt på sukkerrør. EU produserte til sammenlikning 2,2 milliarder liter.

I EU er det tillatt med en innblanding av inntil 5 prosent etanol i bensin. I Sverige inneholder nesten all bensin 5 prosent etanol – E05. En slik lavinnblanding av etanol krever ikke endringer av motoren. Et mye brukt biodrivstoff er E85 med inntil 85 prosent etanol. Blandingen krever en flexifuelmotor, som i dag kan leveres av de fleste bilprodusenter. Tradisjonelle bensinmotorer kan relativt enkelt endres til flexifueldrift.

En ulempe med biodrivstoff er at drivstofforbruket øker med 30 prosent på grunn av etanolens lavere energiinnhold. Lastebil- og bussprodusenten Scania har utviklet drivstoffet ED95, som består av 95 prosent etanol og 5 prosent alkoholadditiv og brukes i modifiserte dieselmotorer.

I Norge leveres E85 fra et tjuetalls bensinstasjoner, og antall flexifuelbiler antas å være noen hundre. Ruter i Oslo har siden 2007 hatt 20 busser i drift på ED95, med etanol framstilt av cellulose fra Borregaards anlegg i Sarpsborg.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg