Etanol, etylalkohol, sprit, den mest kjente av alle alkoholer. Kjemisk formel C2H5OH og etanol er således (etter metanol) den nest enklest sammensatte alkohol.

Etanol er en vannklar, lettbevegelig væske med en karakteristisk lukt og brennende smak, densitet (20 °C) 0,789 g/cm3, kokepunkt 78,5 °C, fryser ved −117,3 °C. Ren etanol er sterkt hygroskopisk og er blandbar med vann i alle forhold under betydelig volumforminskelse. F.eks. gir 52 volumdeler etanol og 48 volumdeler vann 96 volumdeler fortynnet etanol. Styrken av fortynnet etanol angis gjerne i volumprosent og bestemmes via densiteten (se alkoholometri). Etanol er meget lett antennelig og brenner med svakt blålig flamme. Et gram etanol utvikler ved forbrenningen ca. 29,7 kJ (7 kcal). Konsentrert etanol virker som en sterk gift på dyre- og menneskeorganismen. I fortynnet form inngår etanol i mange nytelsesmidler (øl, vin, brennevin osv.) og har en utpreget fysiologisk effekt. Deler av denne (alkoholrusen) vil være alminnelig kjent, se alkohol (virkning på organismen).

Etanol fremstilles petrokjemisk fra etylen enten ved direkte katalytisk hydratisering eller ved hjelp av svovelsyre via etylsulfat. Tradisjonell etanolfremstilling skjer via en fermenteringsprosess. Forskjellige sukkerholdige væsker forgjæres, både naturlige som fruktsaft, sukkerroesaft og melasse og kunstige som gjerne er basert på spaltet stivelse. Potet- eller kornstivelse blir forklistret med vanndamp og spaltet med enzymer (fra malt). Også avfallsluten fra cellulosekoking inneholder forgjærbart sukker som kan benyttes.

Spesialgjærsopp omdanner så sukkeret i disse løsningene til karbondioksid og etanol. Ved fermenteringsprosessene kommer etanolprosenten ikke over 18 fordi gjærsoppen dør ved høyere etanolkonsentrasjon. Vanlig vingjær dør ved en alkoholstyrke på 14–15 volumprosent. Sterkere etanol oppnås ved destillasjon av gjæringsvæsken. Første gangs destillasjon gir en råsprit av ca. 96 % styrke. Denne inneholder imidlertid flere forurensninger, bl.a. fuselolje, som fjernes med trekull etter fortynning med vann til ca. 30 %. Fornyet destillasjon gir 96 % finsprit. Sterkere etanol oppnås ikke ved alminnelig destillasjon, fordi denne etanol-vann blandingen har lavere kokepunkt enn ren etanol. For å få en helt vannfri etanol, ofte kalt absolutt alkohol, brukes vanntiltrekkende midler som brent kalk, vannfritt kobbersulfat, metallisk kalsium m.m. En annen metode er azeotropisk destillasjon med benzen.

Etanol har to hovedbruksområder, det ene i nytelsesmiddelindustrien og det andre innen kjemisk-teknisk industri. Det første omfatter f.eks. fremstilling av aromatiserte brenneviner (bl.a. akevitt), likører og sterkvin, som er vin tilsatt etanol for å høyne alkoholinnholdet. Når det gjelder vinfremstilling, så dannes her store mengder etanol som aldri destilleres av, men forblir som en vesentlig bestanddel i produktet.

Teknisk brukes etanol som et viktig løse- og ekstraksjonsmiddel for fett, oljer, harpikser, hydrokarboner osv., men også som råstoff i syntetisk kjemisk industri, f.eks. til fremstilling av acetaldehyd, eddiksyre, estere, fargestoffer, legemidler m.m. Videre har etanol mange mindre bruksområder, bl.a. i kosmetikkindustrien og i parfymefremstilling. Etanol til teknisk bruk denatureres for en stor del med tilsetninger som gjør den utjenlig som nytelsesmiddel, ofte med fargetilsetning, «rødsprit».

Etanol kan blandes med andre alkoholer og petroleumsbaserte drivstoffer. I bensin høyner etanol oktantallet. Ren etanol eller etanol-bensinblandinger brukes som motordrivstoff. Teknikken for å framstille biler som går på etanol er godt utviklet. Vanlig produksjon av biler som bruker etanol startet i Brasil i slutten av 1970-årene. I 2010 var ni av ti nye biler i Brasil såkalte flexifuelbiler som går på etanol, bensin eller blandinger av etanol og bensin, og etanol utgjorde omkring 50 % av alt drivstoff til personbiler. USA er verdens største produsent av bioetanol med 34 mrd. liter (2008), hovedsakelig framstilt av mais. Brasils produksjon var 27 mrd. liter, framstilt på sukkerrør. EU produserte til sammenlikning 2,2 mrd. liter.

I EU er det tillatt med en innblanding av inntil 5 % etanol i bensin. I Sverige inneholder nesten all bensin 5 % etanol - E05. En slik lavinnblanding av etanol krever ikke endringer av motoren. Et mye brukt biodrivstoff er E85 med inntil 85 % etanol. Blandingen krever en flexifuelmotor, som i dag kan leveres av de fleste bilprodusenter. Tradisjonelle bensinmotorer kan relativt enkelt modifiseres til flexifueldrift. En ulempe med biodrivstoff er at drivstofforbruket øker med 30 % pga. etanolens lavere energiinnhold. Det er for tiden stor interesse for etanolbasert drivstoff også til dieselmotorer. Lastebil- og bussprodusenten Scania har utviklet drivstoffet ED95, som består av 95 % etanol og 5 % alkoholadditiv og brukes i modifiserte dieselmotorer.

I Norge leveres E85 fra et tjuetalls bensinstasjoner, og antall flexifuelbiler antas å være noen hundre. Ruter i Oslo har siden 2007 hatt 20 busser i drift på ED95, med etanol framstilt av cellulose fra Borregaards anlegg i Sarpsborg.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.