(av initiere), hjelpemidler som brukes for å få et sprengstoff til å detonere. De omfatter sprenghette, både alminnelige og elektriske, detonerende lunte og brannrør.

Alminnelige sprenghetter settes av ved hjelp av svartkruttlunte. Tiden til detonasjon bestemmes av lunte, som må være så lang at folk rekker å søke dekning (vanligvis minst 1 m). Flere lunter kan tennes sentralt ved hjelp av såkalt tennlunte. Elektriske sprenghetter settes av med et tennapparat som lager det nødvendige strømstøtet. Sprenghettene kan kobles i serie eller i parallell. Elektrisk sprengning gir den beste kontrollen over tidspunktet for sprengning, men strøstrømmer og elektromagnetisk utstråling kan innebære en fare for utidig omsetning. Sprenghettene kan være forsynt med en kortvarig forsinkelse, slik at ikke alle ladninger i en salve går av samtidig. Detonerende lunte inneholder en kjerne av sprengstoff. Den legges fra ladning til ladning, ofte gjennom disse, og gjerne etter et ringmønster. Også her er det mulig å få en kortvarig forsinkelse mellom detonasjonene. Detonerende lunte må selv initieres med en sprenghette.

Brannrør brukes i ammunisjon. Det inneholder en sikringsmekanisme som hindrer initiering under lagring, transport og utskyting. Brannrøret settes av ved treff, eller på signal tidligere i banen (f.eks. tidmåler eller radarekko). Til initieringsmidler hører også forsterkerladning (eng. primer el. booster), som brukes som overgang når hovedsprengstoffet er lite følsomt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.