initieringsmidler

Artikkelstart

Initieringsmidler er hjelpemidler som brukes for å få et sprengstoff til å detonere. De omfatter sprenghette, både alminnelige og elektriske, detonerende lunte og brannrør.

Faktaboks

Uttale
initiˈeringsmidler
Etymologi

av initiere 'sette i gang'

Alminnelige sprenghetter settes av ved hjelp av svartkruttlunte. Tiden til detonasjon bestemmes av lunten, som må være så lang at folk rekker å søke dekning (vanligvis minst 1 meter). Flere lunter kan tennes sentralt ved hjelp av såkalt tennlunte. Elektriske sprenghetter settes av med et tennapparat som lager det nødvendige strømstøtet. Sprenghettene kan kobles i serie eller i parallell. Elektrisk sprengning gir den beste kontrollen over tidspunktet for sprengning, men strøstrømmer og elektromagnetisk utstråling kan innebære en fare for utidig omsetning. Sprenghettene kan være forsynt med en kortvarig forsinkelse, slik at ikke alle ladninger i en salve går av samtidig. Detonerende lunte inneholder en kjerne av sprengstoff. Den legges fra ladning til ladning, ofte gjennom disse, og gjerne etter et ringmønster. Også her er det mulig å få en kortvarig forsinkelse mellom detonasjonene. Detonerende lunte må selv initieres med en sprenghette.

Brannrør brukes i ammunisjon. Det inneholder en sikringsmekanisme som hindrer initiering under lagring, transport og utskyting. Brannrøret settes av ved treff, eller på signal tidligere i banen (for eksempel tidmåler eller radarekko). Til initieringsmidler hører også forsterkerladning (engelsk primer eller booster), som brukes som overgang når hovedsprengstoffet er lite følsomt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg