lekter

Havgående lekter tilhørende Ugland Construction lastet med subseautstyr til oljefelt i Nordsjøen slepes av slepebåt.

Artikkelstart

Lekter er en generell betegnelse for et fartøy for frakt eller oppbevaring av gods, og der fremdriftsmaskineri enten er svært begrenset eller mangler. En lekter vil derfor enten bli slept eller dyttet, enkeltvis eller i «tog», av en eller flere taubåter eller slepebåter. Vanlig anvendelse er transport av kull og råmaterialer direkte fra skip i havnebyer til fabrikker ved elver og kanaler der de ikke kan ta i mot store skip, og motsatt vei med produkter og varer for eksport.

Faktaboks

Etymologi
av tysk ‘lette’

Store, havgående lektere brukes også for spesielle transportoppgaver som frakt av store konstruksjoner som for eksempel moduler til olje- og gassnæringen, broer og komponenter til industrien.

På større elver og kanaler finnes et stort antall selvdrevne lektere som mer har karakter av et langt, gruntgående skip med fullverdige boligbekvemmeligheter. Store dekkede lektere med høy bæreevne brukes i Norden til tømmertransport og til monteringsarbeider, for eksempel på offshore-konstruksjoner og til vindindustrien.

Den typiske norske godslekter, ofte kalt pram, har form som en åpen kasse med endeveggene skrånende ut i rundt 45 graders vinkel, bygd av stålplater, tidligere grove planker, og med bæreevne opp til et par hundre tonn. «Tog» av slike lektere var vanlig i større norske vassdrag fram til cirka 1970, men er senere i stor grad erstattet av containere eller større kjøretøyer.

En undertype i lekterfamilien er pongtong-lekteren, som er satt sammen på stedet av mindre elementer, eller pongtonger, slik at den utgjør en flytende arbeidsplatform for maskiner i forbindelse med graving, pæling, mudring og annet arbeide i innsjøer eller i strandsonen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg