Dansketida er en utbredt betegnelse på den tida Norge var i kongefellesskap eller union med Danmark (1380–1814).
Faktaboks
- Også kjent som
-
dansketida, Danmark-Norge
Kongefellesskapet mellom Norge og Danmark begynte da Olav 4., dansk konge fra 1376, blei norsk konge i 1380. Han var sønn av Håkon 6. av Norge og Sverige, og den danske kongsdatteren Margrete. Da Olav døde i 1387, blei moren Margrete norsk og dansk regent, fra 1397 for det skandinaviske kongefellesskapet Kalmarunionen. Danmark blei tidlig den dominerende parten i unionen. Da Sverige løsrev seg på begynnelsen av 1500-tallet, var det bare Danmark og Norge igjen.
I 1536 blei Christian 3. dansk og norsk konge. I håndfestninga hans blei det bestemt at Norge ikke lenger skulle være et eget rike, men underlagt Danmark på linje med de danske landsdelene («Norgesparagrafen»). Dette året blei også det norske riksrådet oppheva, og den egentlige dansketida kan sies å ta til da.
Dansketida har tidvis blitt vurdert negativt av norske historikere på grunn av tapet av politisk sjølstendighet, favorisering av København og Danmark, overføring av norske skatteinntekter og byrder som militærtjeneste og pliktarbeid. Økonomisk og demografisk var imidlertid dansketida en vekstperiode, med rask befolkningsøkning fra slutten av 1500-tallet, vekst i varebyttet og generelt økt økonomisk aktivitet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.