Maleri av Erik av Pommern, malt av maleren Pieter Hartman, sannsynligvis 1607.

Erik av Pommern av Pieter Hartman. Falt i det fri (Public domain)

Erik av Pommern, Eirik 3., norsk, dansk og svensk konge, sønn av Vartislav av Pommern, søsterdattersønn av dronning Margrete, som utpekte ham til tronfølger etter at hennes sønn Olav var død. I 1389 ble Erik konge av Norge; i Sverige og Danmark ble han valgt til konge i 1396, og i 1397 ble han i Kalmar kronet som konge over alle de tre riker; full regjeringsmyndighet fikk han først da Margrete døde i 1412.

Han ble innviklet i en langvarig krig (1410–35) med hansabyene og Holstein om herredømmet over Sønderjylland. Ved fredsslutningen måtte han la grev Adolf 8. av Holstein beholde hertugdømmet Slesvig.

For å dekke utgiftene til krigføringen innførte han i 1429 Øresundstollen og andre skattepålegg. Den langvarige krigen, det økende skattetrykket og Eriks tilbøyelighet til å overlate mer og mer av rikenes styre til danske og tyske fogder, fremkalte opprør både i Sverige (se Engelbrekt Engelbrektsson) og i Norge (se Bolt og Hallvard Gråtopp). Lei av vanskelighetene slo Erik seg i 1436 ned på Gotland, hvor han drev kapervirksomhet eller sjørøveri fra Visborg slott.

I 1439 ble han erklært avsatt både i Danmark og Sverige; i Norge søkte riksrådet å holde på ham helt til 1442. Da den svenske konge Karl Knutsson i 1449 gikk til angrep på Gotland, drog Erik til Pommern, hvor han tilbrakte de siste ti år av sitt liv.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.