Eriks kroningsbrev 1397
Eriks kroningsbrev 1397. Av /foto Tom Jersø. CC BY SA 4.0

Erik av Pommern

Faktaboks

Erik av Pommern

Eirik/Erik 3. (Norge), Erik 7. (Danmark), Erik 8. eller Erik 13. (Sverige, avhengig av hvilke konger som medregnes i kongerekken)

Født
1382, Rügenwalde slott, Pommern (nå Darłowo slott, Polen)
Død
1459, Rügenwalde slott, Pommern (nå Darłowo slott, Polen)
Erik av Pommern
Maleri av Erik, hertug av Pommern og konge av Danmark, Norge og Sverige. På bildet står det: Erich till Pommern Dronning magretis søsterdatter Søn Regiered 26 aar forlod Riget ANNO 1438. døde till Rügen wollt i sit feederneland ANNO 1458. Oversatt til moderne norsk: Erik til Pommern, dronning Margretes søsterdattersøn. Regjerte i 26 år, forlot riket i 1438. Døde i Rügenwalde i sitt fedreland i 1458.
Av .
Eriks kroningsbrev 1397

Kong Eriks kroningsbrev fra 13. juli 1397. Ingen norske bisper beseglet brevet som bevitnet kong Eriks kroning i Kalmar (kroningsbrevet), men flere nordmenn står som utstedere, blant andre riksrådene Eindride Erlendsson og Ogmund Bolt.

Av /foto Tom Jersø/Rigsarkivet.
Lisens: CC BY SA 4.0

Artikkelstart

Erik var hertug av Pommern og konge av Norge (1389–1442), Sverige og Danmark (begge 1396–1439). Han var sønn av Vartislav av Pommern og søsterdattersønn av dronning Margrete, som utpekte ham til tronfølger etter at hennes sønn Olav var død.

Skandinavisk unionskonge

Erik ble konge av Norge som sjuåring i 1389, mens i Sverige og Danmark ble han valgt til konge i 1396. I 1397 ble han i Kalmar kronet som konge over alle de tre rikene da Kalmarunionen ble grunnlagt. Full regjeringsmyndighet fikk Erik først da Margrete døde i 1412.

Erik ble innviklet i en langvarig krig (1410–1435) med hansabyene og Holstein om herredømmet over Sønderjylland. Ved fredsslutningen måtte han la grev Adolf 8. av Holstein beholde hertugdømmet Slesvig.

For å dekke utgiftene til krigføringen innførte han i 1429 Øresundstollen og andre skattepålegg. Den langvarige krigen, det økende skattetrykket og Eriks tilbøyelighet til å overlate mer og mer av rikenes styre til danske og tyske fogder, fremkalte opprør både i Sverige (se Engelbrekt Engelbrektsson) og i Norge (se Amund Sigurdsson Bolt og Hallvard Gråtopp). Lei av vanskelighetene slo Erik seg i 1436 ned på Gotland, hvor han drev kapervirksomhet eller sjørøveri fra Visborg slott.

Avsatt

I 1439 ble Erik erklært avsatt både i Danmark og Sverige; i Norge søkte riksrådet å holde på ham helt til 1442. Da den svenske kongen Karl Knutsson i 1449 gikk til angrep på Gotland, dro Erik til Pommern, hvor han tilbrakte de siste ti årene av sitt liv.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg