Ludvig 14 (1638-1715) var eneveldig konge i Frankrike. Uttrykk for dette er det ord som er blitt tillagt ham: Staten, det er jeg (l'état c'est moi). Maleri av Hyacinthe Rigaud, tilgjengelig som offentlig eiendom (public domain).
.
Lisens: fri

Enevelde er en norsk og dansk betegnelse på absolutisme, og er særlig brukt om de uinnskrenkede eller absolutte monarkiene som ble innført i flere europeiske land fra 1600-tallet av. Eneveldet ble innført i Danmark-Norge i 1660, og varte i Norge fram til 1814, og i Danmark fram til 1848.

Selve kjennetegnet på et enevelde er at suvereniteten, eller grunnlaget for statens utøvelse av myndighet, er ansett for å ligge i monarkens hender alene. Etter hvert som folkesuverenitetsprinsippet vant fram i Europa på 1700-tallet mistet de eneveldige monarkiene mye prestisje, og ble etter hvert erstattet av konstitusjonelle monarkier og republikker der suvereniteten i stedet ble ansett for å ligge i hele befolkningens hender.

Eneveldet i Europa

Eneveldige monarkier ble etablert i Europa på 1600-tallet, som et resultat av at føydalismen ble trengt til side og erstattet av mer sentraliserte statsdannelser. Denne sentraliseringen kom i sin tur i stand som en følge av boktrykkerkunsten og andre teknologiske nyvinninger, som muliggjorde større grad av maktkonsentrasjon hos monarken og hoffet rundt monarken. Samtidig med denne teknologiske utviklingen var det i tillegg flere politiske teoretikere, som Jean Bodin og noe senere Thomas Hobbes, som bidro til å legge det intellektuelle grunnlaget for utviklingen av eneveldige monarkier.

Det eneveldige monarkiet ble innført omtrent samtidig i blant annet Frankrike med Ludvig 14., i Preussen med Fredrik Vilhelm, i Russland med Peter den store, i Danmark-Norge med Frederik 3., og i Sverige med Karl 11. I England og Skottland førte tilsvarende initiativ under Huset Stuart og særlig Karl 1. til borgerkrig og politisk uro i flere generasjoner etterpå.

Eneveldige monarkier i vår tid

I noen grad brukes enevelde som beskrivelse også på absolutte monarkier i vår egen tid, for eksempel Oman, Saudi-Arabia og landene som utgjør De forente arabiske emiraterDen arabiske halvøya. Også Brunei i det sørøstlige Asia og Eswatini i det sørlige Afrika er samtidige eksempler på stater der en eneveldig monark styrer uinnskrenket og uten konstitusjonelle begrensninger. Vatikanstaten i Roma er et siste eksempel på en stat som paven styrer eneveldig og uinnskrenket, på samme måte som en eneveldig monark.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Sverre Olav Lundal

Artikkelen gjev ein prinsipiell definisjon på einevelde, men han tek ikkje føre seg korleis eineveldet arta seg i praksis, til dømes i Danmark-Noreg. Kongen kunne ikkje styra heile riket åleine, difor var han avhengig av rådgjevar, ministrar og byråkrati. Korleis dette fungerte hadde vore interessant å få belyst.Kongane var ulike og nokre let byrakratiet få arbeida i fred.

svarte Dag Einar Thorsen

Det er naturligvis helt riktig, og noe som ville være naturlig å ta opp i en større artikkel med samme tema. Skriv gjerne et forslag! Beste hilsen,Dag Einar Thorsen.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg