Hans – av Danmark, Norge og Sverige

Hans var konge i Danmark i 1481–1513, i Norge i 1483–1513 og i Sverige i 1497–1501. Han var sønn av Christian 1 og Dorothea av Brandenburg. Han var gift med Christine av Sachsen og var far til Christian 2.

Selv om Hans alt som gutt var anerkjent som tronfølger i de tre nordiske rikene i Kalmarunionen, ble han likevel ikke straks valgt ved farens død 1481. Han ble først hyllet i Danmark i 1482, og i Norge i 1483, etter å ha undertegnet en unionshåndfestning som gav riksråd og adel store privilegier. I Sverige forsøkte Sten Sture, støttet av de lavere stender, å unngå at Hans ble valgt til konge. Dette klarte de frem til 1497, da Sten Sture ble avsatt av det svenske riksrådet og Hans rykket inn i landet med en hær og ble hyllet som svensk konge.

Hans hadde fra starten store vanskeligheter med hansastedene, men klarte likevel å hevde seg ved å inngå forbund med blant annet England og Russland.

I 1500 angrep Hans Ditmarsken, et holsteinsk len under den tysk-romerske keiser. Etter et sviende nederlag brøt det ut opprør i Sverige, som i 1501 rev seg løs fra unionen under ledelse av Sten Sture og Svante Nilsson Sture. Under de stadige stridighetene med hansestedene og Sverige de påfølgende årene, ble den første egentlige danske sjømakt skapt.

I Norge var det til dels sterk misnøye med Hans og det danskdominerte styret, men det var stort sett bare lokale reisninger som lett ble slått ned. Det eneste alvorlige opprøret var i 1502 under ledelse av Knut Alvsson, som hadde forbindelse med antidanske kretser i Sverige.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.