(etter mhty. hantvesteninge, jfr. norrønt handfesta, 'tilsikre ved håndslag') er mest brukt historisk om dokument som inneholder valgkongenes plikter mot sine undersåtter, særlig riksrådet og høyere stender. Da eneveldet ble innført i Danmark-Norge 1660, bortfalt ordningen med håndfestning. Den første håndfestning i Danmark ble gitt av Erik Glipping 1282, da stormennene tvang ham til å skrive under på at det årlig skulle holdes møte av rikets stormenn, at ingen måtte fengsles uten dom unntatt hvis han ble grepet på fersk gjerning, og at kongen ikke skulle dømme noen uten når vedkommende hadde nektet å møte for herreds- eller landsting etter lovlig stevning. Fra og med Christoffer 2s valg til konge 1320 måtte kongen skrive under en håndfestning på forhånd; håndfestningen ble et vilkår for valget og et uttrykk for stormennenes makt i forholdet til kongen. I de danske kongers håndfestninger ble det også innført vilkår for kongens myndighet i Norge og Sverige i den tid disse land var i union med Danmark, til dels ble det også utstedt særskilte håndfestninger for hvert land. Unionskongene avgav ingen egen norsk håndfestning etter 1536.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.