Oldenburg, europeisk fyrstehus av tysk opprinnelse; regjerte i grevskapet Oldenburg under saksisk overhøyhet.

Den eldste sikre stamfar er grev Egilmar 1, nevnt 1081. En av hans etterkommere, grev Didrik den lykkelige (død 1440), ble gift med Hedvig, søster av grev Adolf av Holstein. Deres sønn Christian (Christiern; 1426–81) ble 1448 valgt til konge i Danmark, 1450 i Norge. Fra dennes sønner Hans (1455–1513) og Frederik 1 (1471–1533), som begge ble konger, utgikk to linjer. Hans' linje døde ut med Christian 2 1559, mens Frederik ble stamfar til den kongelige linje som bekledte Danmarks trone til 1863 (Norges trone til 1814).

Den danske tronen gikk i arv til Christian 9 av huset Glücksburg; dette hus kom (ved valg) senere også på tronen i Hellas (1863–1977) og Norge (fra 1905); se norske kongehus.

Fra grev Didriks yngre sønn Gerhard nedstammet den grevelige linjen som regjerte i Oldenburg og Delmenhorst til den døde ut 1667.

Frederik 1 var far til Christian 3 (1503–59), og fra dennes yngre sønn Hans d.y. (1545–1622), hertug av Slesvig–Holsten–Sønderborg, nedstammer en rekke linjer. De viktigste er den augustenborgske linje (Augustenborg), som døde ut 1931, den glücksburgske (Glücksburg) og den beckske, som arvet Glücksburg 1825.

Frederik 1s yngre sønn Adolf (1526–86) ble stamfar til den holsten-gottorpske linje, som regjerte i hertugdømmet Gottorp til 1773, senere i storhertugdømmet Oldenburg til 1918. Linjen kom på Sveriges trone med Adolf Fredrik 1751, og regjerte der til 1818 (utdødd i mannslinjen 1877). Til samme linje hørte også Hans Peter Ulrich, som var gift med Katarina den store; han ble russisk tsar (Peter 3) 1762 og stamfar til det russiske keiserhus Holstein-Gottorp-Romanov.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.