Christian Jensen Lofthuus

Lofthuus var født utenfor ekteskap. Faren antas å være Jens Jensen Falk, som kom fra en embetsfamilie. Han var 17–18 år da sønnen ble født, og rømte selv til Holland. Der tok han hyre som matros og døde tidlig. Moren var bondedatteren Tarjer Kittelsdatter. Etter at Tarjer hadde født sønnen og døpt ham i Risør, dro hun hjem til sin far på gården Lofthus like utenfor Lillesand.

På Lofthus var de relativt velstående. Tarjers familie hadde drevet med eiendomsspekulasjoner, sagbruksdrift og skipsfart. Christian var selv en dyktig bonde. I 1773 overtok han Lofthus, der han grøftet og dyrket opp ny jord. For dette fikk han sølvmedalje fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim, og 1781 fikk han selskapets høyeste jordbrukspremie. Men Christian må også karakteriseres som en utenbys borger. Han hadde eierinteresser i sagbruk, hadde parter i skip og dro som skipper både til Danmark og Storbritannia.

Christian Lofthuus var en steil natur som hadde lett for å komme i konflikt med sine omgivelser. Det viser de mange rettssaker som han ble blandet inn i. Dette førte ham også i motsetningsforhold til embetsmennene i hans distrikt.

Når Lofthuus kunne bli bondefører, til tross for at han også var borger og skipper, skyldtes det at borgerne i de store kjøpstedene, med sitt handelsmonopol, ofte stod i et motsetningsforhold til de utenbys borgerne, som Lofthuus tilhørte. Lofthuus kom i begynnelsen av 1780-årene i rettssak med kjøpmennene i Arendal, fordi han som skipper hadde brakt korn med hjem fra Danmark. Lofthuus vant saken på grunn av noen gamle privilegier som gav bøndene i kystbygdene i Aust-Agder og strandsitterne i Vendsyssel og Thy i Danmark rett til å drive gjensidig småskutefart med bytte av tømmer og jern mot korn og matvarer. Det ser ut til at kampen for disse rettighetene var begynnelsen på hans løpebane som bondeleder. Egentlig førte han bare videre en gammel tradisjon. Hans bestefar hadde deltatt på det store bondemøtet på Berge i Holt i 1738, da det med hell ble kjempet for den samme bonderetten.

Det som imidlertid gjorde Lofthuus til den store lederen, var at han ledet bøndene innenfor rammen av noe som kan minne om moderne organisasjonskultur. Opprørerne hadde nærmest et program som ville endre maktforholdene mellom bøndene og de øvre lag, embetsstanden og borgerskapet. Det kom til uttrykk i flere skriftlige klager som ble satt opp. De rettet seg mot øvrigheten – stiftamtmannen (Fredrik Georg Adeler), prestene, sorenskriverne, fogdene og deres underordnede bondelensmenn.

De fleste av klagene gjaldt høye sportler, eller for store og ulovlige krav om betaling for embetsforretninger; for eksempel krevde stiftamtmann Adeler 16 hester eller rorskarer når han var ute på embetsreise. Det ble også klaget over at embetsmennene krevde inn altfor høye skatter og avgifter, noe som indirekte kan tolkes som misnøye med trykkende pålegg fra statens side. Dessuten ønsket bøndene en oppheving av det danske kornmonopolet og en friere tømmerhandel.

Det ble klaget spesielt på kjøpmennene i Arendal, som ved å kontrollere vassdraget og ved å få bøndene i gjeldsbånd kunne diktere prisene på bøndenes tømmer og på kornet og matvarene bøndene måtte ta tilbake. En tilsvarende misnøye var det med eieren av Froland verk, fordi han brukte gjeldsbåndet til å senke prisene på trekullet bøndene leverte, og til å heve prisene på kornet og matvarene bøndene fikk tilbake. Men til tross for disse klagene kunne bøndene spille på skiftende allianser ved å få bykjøpmennene til å støtte klagene mot verkseieren og omvendt.

Bøndene vant langt på vei frem med programmet sitt. Lofthuus hadde i juni og juli 1786 fått audiens hos kronprins Frederik (den senere Frederik 6.) to ganger. Her la han frem et klagebrev over fogdene i Nedenes og borgerne i Arendal. Etter eget utsagn hadde han så godt som fått et kongelig mandat til å reise hjem igjen for å dokumentere klagene. Noe senere fikk han samlet flere hundre underskrifter på klagemålene.

Opprøret kom etter hvert til å omfatte både Agder og Telemark. At en samlet landsdel stod bak et opprør var noe nytt. Egentlig ble opptakten til opprøret lagt med klager fra Telemark så tidlig som i 1784. I Telemark var det Øystein Ingolfsland fra Tinn som ledet bøndene i samarbeid med Lofthuus. En beretning fra 1787 viser at skipper Christian Lofthuus fra Risør høsten før hadde vært aktiv i arbeidet med å organisere københavnreiser fra Telemark, og han hadde hentet bondeutsendinger fra Åmotsdal, Tinn og Fyresdal som skulle bringe klager mot prestene sine frem for tronen. Opplysningen om at Lofthuus var fra risørtraktene, kan tyde på at han hadde mer kontakt med familien Falk i Risør enn det som er antatt. Lofthuus hadde tilbudt seg å frakte bøndene over til hovedstaden uten vederlag.

Lofthuus som slaven i lenkene på Akershus har etter sin død levd videre som en martyr, og han er blitt brukt som et symbol for bondepolitikken fra 1800-tallet og frem til vår tid. Lofthuusreisningen er også blitt sett i sammenheng med den gryende økonomiske liberalismen.

I norsk tradisjon har Lofthuus stått som frihetskjemper mot dansk undertrykkelse og som en av forløperne for frigjøringsverket i 1814. Det er mulig han selv har ansett seg som en leder for en landsomfattende reisning, men denne var kun rettet mot visse misbruk fra embetsmennenes side, og tok ikke sikte på en oppløsning av unionen med Danmark.

Lofthuus ble begravd anonymt på Christ kirkegård i Christiania. En minnestøtte ble reist av hans venner, men revet ned av myndighetene. En bauta over Lofthuus ble reist ved hans gård i Vestre Moland i 1914, Miniatyrskulptur av Dyre Vaa, 1968; Aust-Agder-Arkivet, Arendal og et monument (utført av Gunn Harbitz) ble reist på Havnetomta i Lillesand i 2002.

• bondereisning
• Norge under dansk styre

• Danske kancelli 1773–99: Kanselliekspedisjoner m.m. (Supplikker), i Rigsarkivet, København
• Kanselliets skapsaker, Lofthuuskommisjonens arkiv og Kanselliets Norske innlegg, alle i Riksarkivet, Oslo
• Koht, Halvdan: Norsk bondereising, 1926, s. 311–334
• Koht, Halvdan: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 8, 1938
• Sverdrup, Georg: Lofthusbevægelsen, 1917
• Sætra, Gustav og Johnsen, Berit Eide (red.): Kristian Lofthus og hans tid, Forskningsserien HiA nr. 5, Kristiansand 1998
• Sætra, Gustav: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 6, 2003
• Wergeland, Henrik: «Almuestalsmanden Christian Jensen Lofthuus samt Almue-Urolighederne i 1786 og 87 i Nedenes Amt», i Christianssandsposten nr. 82–142/1842 (opptrykt i Samlede Skrifter, bind 4:4, 1926, s. 1–150)