Pommern

Gdansk i Polen er den største byen i Pommern. Soloppgang over sentrum av Gdańsk. Mariakirken, midt i bildet, er en av Europas største kirker. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Stralsund er Pommerns største by på tysk side. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Rügen er Pommerns og Tysklands største øy. Landskap ved Kap Arkona, Rügen.
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Kart over Pommern fra 1600-tallet. Landskapet ligger i dag i Tyskland og Polen.
Av .

Pommern er et landskap nord i Tyskland og Polen, ved Østersjøen. Landskapet deles av elven Oder i en vestlig del, For-Pommern, og en større østlig del, Bak-Pommern. For-Pommern utgjør i dag en del av den tyske delstaten Mecklenburg-Vorpommern. På polsk side er Bak-Pommern delt i de to fylkene Zachodniopomorze (Vest-Pommern) og Pomorze. Pommerns største byer er Gdańsk og Szczecin, mens de vesentlig mindre byene Stralsund og Greifswald er de største på tysk side.

Faktaboks

uttale:
pˈommern
etymologi:

av kasjubisk po more 'langs havet'

også kjent som:

polsk Pomorze

kasjubisk Pòmòrskô

engelsk Pomerania

fransk Poméranie

Natur

For-Pommerns kyst er rik på bukter og innskjæringer, med flere øyer. Den mest kjente av øyene er Rügen. Bak-Pommern har en mer ensformig kystlinje med dynelandskap og strandsjøer, blant annet Lebasjøen (Łebsko). Pommern består i stor grad av lavland, men omfatter også deler av åslandskapet Den baltiske landrygg. Høyden Wieżyca (tysk: Turmberg, «tårnfjellet») ligger 329 meter over havet og er Pommerns høyeste punkt.

Landskapet er preget av avleiringer fra den siste istiden. Lavlandet i nord består hovedsakelig av bunnmorener og sandmoer, mens endemorener er fremtredende lenger fra kysten. Jordsmonnet er for det meste magert, men langs elvene og i senkningene, som er laget av istidens elver, er det rikere leirjord.

Næringsliv

Jordbruk er den viktigste næringsveien. Ved kysten er turisme av stor betydning.

Historie

Pommern hadde først trolig keltisk, siden germansk befolkning. På 600-tallet evt. trengte slaviske stammer inn i kystdistriktene mellom Rügen og Wisła. En av dem var pomoranerne, derav navnet Pommern. Historisk sett kan Pommern inndeles i Vest-Pommern fra Rügen og østover, og Pommerellen eller Pomerellen, rundt Gdańsk og sørover langs Wisła til Bydgoszcz.

De slaviske stammene behersket lenge både Vest-Pommern og Pommerellen. På andre halvdel av 900-tallet underla den polske fyrst Mieszko 1 seg hele kysten, og sønnen Bolesław grunnla rundt år 1000 et bispesete i Kołobrzeg. Med det begynte innføringen av kristendommen i området. Senere i middelalderen styrte et lokalt slavisk dynasti i Vest-Pommern, men fra slutten av 1100-tallet begynte tysk kolonisering, og befolkningen ble sterkt germanisert. Området hadde imidlertid fortsatt nær økonomisk kontakt med Polen gjennom elvetrafikken på Oder, og politisk tilknytning gjennom de pommerske fyrstene som fra 1455 hadde Lębork og Bytów i Pommerellen som len.

Etter en tid med føydaloppløsning førte trusselen fra Brandenburg og byutviklingen til at Vest-Pommern atter ble samlet i 1479. Etter at den pommerske fyrsteslekten døde ut i 1637, sikret Brandenburg seg ved freden i Westfalen i 1648 (etter trettiårskrigen) det meste av Vest-Pommern. Sverige fikk de vestligste distriktene med Stettin (Szczecin). Ved freden i Stockholm i 1720 (etter den store nordiske krig) måtte Sverige gi fra seg Stettin til Preussen, og etter Kielfreden i 1814 (etter napoleonskrigene) overtok Preussen også resten (Stralsund og Rügen). Frem til 1945 var hele Vest-Pommern en prøyssisk provins.

Pommerellen, området mellom Vest-Pommern og Øst-Preussen med hovedbyen Gdańsk (Danzig), var blitt okkupert av de tyske ridderne i 1308, men ble gjenerobret av Polen under krigen i 1454–1466. Etter Polens første deling i 1772 kom hele Pommerellen under Preussen, men i 1919 ble det meste igjen polsk og tilsvarte den Polske korridor.

I 1945 ble Vest-Pommern delt, slik at hele Pommern øst for Oder, innbefattet Szczecin og Świnoujście (Swinemünde), ble innlemmet i Polen, mens de vestligste delene forble i det nye DDR, siden 1990 Forbundsrepublikken Tyskland.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg