Kirketukt, hel eller delvis utelukkelse fra det kirkelige fellesskap og fra bruken av sakramentene (jfr. Matt 18,15–17; 1 Kor 5). Både i middelalderen og etter reformasjonen ble verdslige straffer brukt i kirketukt. Reformatorene avviste enhver sammenblanding av kirkelig og verdslig straff. Dette er nå alminnelig anerkjent, idet man ser kirketukt som et middel i kirkens sjelesorgtjeneste. I Den norske kirke kan personer som fører et åpenbart forargelig liv nektes adgang til nattverden. Det kan også stilles krav til de som skal være faddere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.